Lenge siden sist....Atlanta snart!

Ja nå er det lenge siden siste post. Har annet å tenke på også vet jeg:) Sitter her med litt rødt i glasset og koser meg i øyeblikket. Huset er stille og mine vakre barn sover. Kroppen kjennes omtrent som en frisk kropp akkurat nå, noe jeg nyter hver gang det skjer, og drømmer om mer av den følelsen.

Ting skjer. Heldigvis får man si. På ett vis. Etter å ha vært infeksiøs i hele høst med ikke mindre enn 3 infeksjoner i tillegg til alle mine ledd, så er jeg bedre. Ikke i mine ledd, nei, de blir verre dessverre (hvilket rim!). Men jeg er bedre i lunger, bihuler og intercostaler. Det skal 5 runder med akupunktur ha æren for. Men jeg er ikke helt kvitt det. 3 måneder har det vart. Heia meg, får jeg kanskje si. Eller heia kroppen min! Og heia Norge i håndball- VM!! Hadde gjerne sett at jeg var ute på parketten der sammen med jentene. DET ville vært en annen virkelighet det... Kan ikke annet enn å tenke på hvor heldige de er som beveger seg lekende lett på banen. Hadde noen av dem så mye som tatt på meg, ville jeg fått vondt. Jeg får jo faktisk vondt bare katta går på meg..

Nok klaging. Det er ikke mer synd på meg enn på andre, som det heter.

Jeg har begynt å trene. Riktignok ikke slik jeg ønsker. Mine favoritter er og blir Zumba og å gå i naturen. I dag er det en fjern drøm. Men hva kan man si? Jeg er SÅ glad for at jeg kan være deltagende i en eller annen form for trening! Fredag var mitt første besøk i sykehusets varmebasseng. Herlige Ingjerd- Camilla var der og gjorde treningen til en god økt for alle oppmøtte. Ny trening på tirsdag, noe jeg gleder meg til!!

Jeg har fått ordnet meg med fridager på jobb 6-10 februar. Da skal jeg gjøre noe jeg har TENKT på i 2 år.  Jeg blir mer og mer bevisst på at dette er ett av mine mønstre. Jeg tenker så mye. Jeg gjør ikke så ofte handlingen. Jeg tenker på den. Jeg utsetter den. Jeg veier for og imot.

Første gang jeg tenkte på dette, var jeg grepet av panikk. Jeg søkte hjelp utenfor meg selv, og tenkte at noen måtte hjelpe meg, NÅ! 

Mail og spørsmål ble sendt mellom meg og The Goldberg Clinic i Atlanta USA. 

Jeg ville dit. Så analyserte jeg, vet du. Fikk jo toppkarakter i analyse på skolen, og var stolt av det. Visste ikke da baksiden av den medaljen.. Analyse: Det ble dyrt. Jeg hadde dessuten mentale verktøy jeg kunne bruke. Underbevisstheten min sa meg at jeg kunne fikse dette selv. 

Så jeg "prøvde". Brukte mine verktøy og forandret min diett. Ikke litt, men drastisk. Drastisk ubalanse i kroppen krever drastiske tiltak. Jeg liker ikke å gjøre noe halvvegs. Samtidig faller man lett i perfeksjonismens selvutslettende mønster. Hver gang man ikke greier å holde seg til planen, så "feiler" man. Det var i alle fall det gamle-Camilla trodde. I dag vet jeg at man ikke feiler. Man gjør en erfaring. Jeg vet at perfeksjonisme er UNYTTIG. Det er det som er det avgjørende spørsmålet i enhver sammenheng: er denne tanken nyttig eller unyttig? Ikke er den "rett" eller "gal", "bra" eller "dårlig"... 

Perfekt blir det aldri. Samtidig er alt perfekt som det er. For de som skjønner hva jeg mener.

Nå vet jeg at det ikke nytter å "prøve". Skal man få noe gjort, får man GJØRE det. Just do it! Ikke "prøve". Når man sier at man skal "prøve", ligger det innbakt i uttrykket: "men det kan godt hende det ikke går".... 

Kommer du hjem til middag i morgen, spør vi..

Ja, jeg skal prøve...

Kan du få skiftet den pæren etter lunch? 

Ja, jeg skal prøve...

For meg er prøving et avsluttet kapittel. Jeg er bevisst prøvingen. Enten så gjør man det, eller så gjør man det ikke. Og slik er det med den saken.

Jeg prøvde. Jeg prøvde å bruke mine mentale verktøy. Jeg prøvde alskens dietter. Jeg prøvde og prøvde OG PRØVDE!! I dag vet jeg at det har jeg gjort hele livet. Jeg har prøvd. Jeg har prøvd å være god nok. Jeg har prøvd å gjøre alle andre fornøyd. Jeg har prøvd å få ting til å fungere. Osv osv i det uendelige. 

Ved å prøve har jeg måttet gå helt ned i kjelleren mange ganger. Jeg har gjort erfaringer. Jeg har lært. Tilegnet meg kunnskap jeg ikke ville hatt uten alle disse erfaringene. Jeg gjør mitt aller beste, hele tiden. Heldigvis er det godt nok <3


Så, er du lei av ordet "prøve" by now? 
Det er jeg og!!

Så, i stedet for å tenke mer på om jeg skal dra til Atlanta, har jeg nå besluttet Å DRA. Der skal jeg besøke en av de i verden som har best og lengst erfaring på "kronisk syke". Dr. Goldberg ble selv diagnostisert med RA og ulcerøs colitt som ung. Han ble frisk, uten medisiner, og har siden da jobbet for å hjelpe andre i samme situasjon; med stor suksess!!

It takes one to know one, sier han. Han har så rett. Bare en som har vært så syk, vet hvordan det er. Bare en som selv har blitt frisk, og det uten medisiner, vet at det er mulig. Jeg skal utredes og få opplagt et eget løp hos Dr. Goldberg. Det som er så unikt med hans klinikk, er at de ser HELE mennesket der. De vet at ÅRSAKEN til sykdommen er ULIK for alle, selv om DIAGNOSEN er den samme. I stedet for å gi folk medisin som kamuflerer symptomene, jobber han med å finne årsaken og adressere den. Det liker jeg. Det gir mening for meg, og lyder fornuftig for min magefølelse.

Jeg kan ikke få noen garanti. Men dersom jeg ikke tar sjansen, vil jeg aldri få vite utfallet. Jeg velger å ta noen sjanser i livet. Som Heather sier: dette er ikke en øvelse på livet. THIS IS IT!!!!

Når jeg lager spagetti, heller jeg litt olivenolje i kokevannet slik at spagettien ikke kleber seg. Snodig du, men etter 24 leverflusher (hvor olivenolje er hovedingrediensen) så holder jeg på å spy bare jeg kjenner lukten blant kokende spagetti. 

I går gjorde jeg min flush nr 24. Jeg fikk et kjempebra resultat! Dagens "stool" var full av stein, en på 2-3 centimeter og flere store,  samt mange små! Så bra resultat er det lenge siden jeg har hatt. Gledelig! Samtidig har det kanskje en naturlig forklaring. Jeg har ikke kunnet gjort flushen så ofte som planlagt da jeg har hatt mange infeksjoner. Kan bli litt mye for maskineriet mitt. 

I morgen er en fin dag. Vi skal til min søster å lage drops og pepperkaker. Ungene vet det ikke enda, da det er kalendergaven for i morgen. De blir glade, det vet jeg:)

Ønsker alle en flott andre søndag i advent!

Ta vare på dere selv og hverandre!

Husk, dette er ikke en øvelse på livet..

THIS IS IT!!!!