Om nattvaktshelg, herlige barn, og tusen takk Pia !

Jeg har hatt et par gode fridager etter nattvaktshelg. Jeg har til og med greid å nyte helgen selv om jeg jobbet natt. Slike helger har tidligere hatt en tendens til å gå bort i en slags tåke. Eller rettere sagt, jeg har hatt en tendens til å la disse helgene forsvinne i en slags tåke. Stor forskjell. Utrolig hva man er i stand til å se når man driver selvutvikling:) Jeg har kosa meg i sola, jobbet i hagen, sittet i paviljongen med en pils og Jordmoren nr 52 (!), planlagt og gjort innkjøp, vært med familien, og opplevd rent velvære strømme igjennom kroppen:) Da er livet herlig!



Kjæresten min på 7 år sover i dokkestua i natt. Han koser seg der. Vi feiret mormor sin 66 (!) årsdag idag, og han pakket inn en gulerot til henne. Da jeg spurte hvorfor, sa han at han ikke greide å finne navlen til mormor lenger, så det var på tide hun spiste litt sunnere:) Herlige barn.


Kroppen min krangler litt om dagen, og da er gamle-Camilla raskt til å stikke innom. Ledd er gode å ha. Når de blir vonde føles det ikke bra. Kroppen er skapt for å bevege seg. Når den ikke greier det tar frykten meg. Vi snakker poet her:)  På dagens deilige høydepunkt hvor jeg får trene aerobic sammen med mange flotte damer (desverre ingen menn, så gutter, come on!) kjente jeg det skikkelig, fikk kramper i føttene, greide nesten ikke å løfte vektene.



Jeg er i den situasjonen at en skikkelig ubalanse driver å utvikler seg i kroppen min. Andre er i den situasjonen at de ikke kan trene. Så jeg tenker på hvor priviligert jeg er som kan. Selv om ordet "enda" har lyst til å henge seg på. Eller rettere sagt, som gamle-Camilla har lyst til å henge på:) Stor forskjell. Jeg tenker på at dersom jeg var en av dem som i lang tid ikke hadde vært i stand til å trene, og så hadde kommet så langt i helbredelsesprosessen at jeg var der jeg er i dag, så hadde jeg vært i ekstase. Det handler jo om fokus og perspektiv. Jeg øver meg hele tiden:)




Så da jeg kom hjem i dag, følte jeg at jeg trengte noen nyttige ord. Og ordene kom til meg. Jeg er så heldig at jeg har fått stifte bekjentskap med en flott dame som heter Pia Saranpreet Kaur Niemi. Hun har hatt leddgikt og blitt frisk. Ikke av medisin selvsagt, for det er ikke mulig, men hun har blant annet brukt leverflush, kundaliniyoga og EFT (Emotional Freedom Techniques). Hun instruerer nå i denne yogaformen og inspirerer mange, blant andre meg. Hennes historie kan du lese her. 


I dag hadde Pia postet disse fantastiske ordene, som minnet meg på noe utrolig viktig. Jeg siterer henne, og deler videre disse flotte ordene: 



"I got out of the way, and Spirit came through. I let go of my ego-defence, showed my true feelings and spoke my truth- and Grace flowed. I did my sadhana, showed up- and inspiration showered over me."


Tusen takk Pia:) Det er det det handler om. Å ikke stå i vegen for seg selv. Ta et skritt til side, finne svar i stillheten mellom tankene. Da kommer potensialet fram. Det er godt vi har hverandre slik at vi kan minne hverandre på ting vi vet, men som vi av og til glemmer. Det handler om det som jeg har valgt å bruke som tittel i bloggen:

IF IT IS TO BE - IT IS UP TO ME


<3

Lev livet ditt slik du ønsker at det skal være!

Her sitter jeg og blogger på nattevakt. Dette er "min" helg, da jeg skal være våken 3 netter på rad. Imens ligger min lille kjæreste på 7 år hjemme i senga mi og varmer den for meg til jeg kommer hjem i morgen tidlig. Det er kjæresten sin det:)

Noen ganger lar vi mennesker oss rive med av alt som er "galt" omkring oss. Vi klager og syter, og legger ut om alt som skulle vært annerledes. Det er ofte slik vi konverserer med hverandre. Må liksom klage på noe. Dette har jeg blogget om før, og det kan du lese mer om under posten som heter "tankens kraft", som du finner her, og også under posten "om å bli født på ny", som du kan lese her.

Å forandre denne måten å tenke, snakke og samtale på, er en prosess som kan ta litt tid. Men før prosessen kan starte, er man nødt til å bli bevisst at man faktisk gjør dette, og ha et ønske om å forandre på denne egenskapen og dette fokuset. Bli bevisst på hvordan man bruker språket, og innse at man lider av "dysteritt", som jeg har begynt å kalle det. 

En del av prosessen er å jobbe med hvordan man tenker i seg selv, en annen -og i mine øyne mer utfordrende del av prosessen- er å slutte med klagingen når man er sammen med andre mennesker. Majoriteten av oss har kanskje en tilbøyelighet til å justere vår væremåte etter ulike typer mennesker vi omgår. Dette er slik jeg ser det en god egenskap. Men, det er et men der. Når andre mennesker setter i gang med sin klaging og syting, og deres "dysteritt" slår ut i full blomst, hva gjør du da? Henger du deg på i hylekoret? Som oftest? Jeg vet. Det er en utfordring. Noen ganger kan det være både godt og på sin plass å få utløp for frustrasjon. Det kan være sunt i flere situasjoner. Men tenk over det. Det aller meste av det vi klager over, er det noen vits i det? Hjelper det? Er det nyttig? Genererer klaging gode emosjoner?

Den dagen vi er så trygge på oss selv at vi greier å stoppe den negative fokuseringen også når vi er sammen med andre, da har vi kommet langt. En ting er å la noen øse ut sin frustrasjon ovenfor deg, mens du er den som lytter. En annen ting er å ta klagingen til et nytt nivå ved å bli deltagende. Drei heller samtalen over på noe positivt, fortell den du er sammen med hva som er positivt med det temaet som diskuteres, eller ta fram galgenhumoren, le av det! Le av dere selv:)

Grunnen til at jeg lot disse tankene få fritt spillerom her i natten, er at jeg selv har klaget en del i det siste. På en måte er det et tegn på at jeg har det bra:) Slik er det som oftest; er man frisk, klager man over småting. Er man syk, finner man små ting å glede seg over. Er det ikke slik?


Samtidig er det annerledes. Jeg er blitt et bevisst menneske. Jeg er stort sett bevisst hver tanke jeg tenker og hvert ord jeg sier. Jeg kan klage, men jeg greier å ta meg i det, bytte ut negativt fokus med tanker som har en annen vibrasjon, en annen energi, som er nyttige for meg, og som gir meg energi. Og DET er så fantastisk deilig! Det var det jeg gjorde i dag da jeg kom på nattevakt. Jeg hadde klaget over skatter, avgifter, stat og til og med mine barn, som jeg tror kommer til å fortære meg til lunch en dag. "Gamle-Camilla" var innom, med andre ord:) 


Siden jeg har drevet med selvutvikling en stund, eller rettere sagt: har holdt på å vikle meg ut av meg selv en god stund nå, så velger jeg ikke å tenke disse tankene særlig lenge. Så da jeg kom på jobb ikveld, valgte jeg andre tanker om vårt lands skattesystem, som er mer nyttige for meg. For det er DET det handler om. Hva som er nyttig. Og mine barn..... så glad jeg er for at de er der, så glad for at jeg har dem ved min side hver dag. Jeg elsker dem over alt. Kan man ha det bedre? Og vips, så er mine følelser forandret på et blunk! Å være bevisst, det er en sann velsignelse!


Jeg elsker ord og sitater som -bare ved å være bokstaver stokket i en bestemt rekkefølge- kan forandre hvordan man føler seg, eller til og med forandre livet til et menneske. Ord har en enorm kraft. Vær det bevisst folkens, og bruk det til deres fordel! Ord har kraften i seg til å forandre livet ditt til det bedre, til det beste!


Jeg kom over disse flotte ordene, som jeg ønsker å dele med deg. Les, ta disse ordene med inn i ditt innerste, og kos deg. CARPE DIEM!

Og her kommer desserten:

DU ER UNIK

Her er noe av det jeg opplevde kom ut..

I dag er barnas sommerferie igang! Jeg har knapt sett dem i dag. I skrivende stund er de på sankthansmoro på Laberget. Skal snart gå meg en tur jeg og, men jeg tenkte jeg skulle gi en liten oppdatering hva leverflushen sist kveld angår.

Natten forløp uten dramatikk, kun halsbrann som jeg kan nevne. Dagens fangst er ikke enorm, men den er tilstede. Siden jeg tidligere har lånt andres bilder tenkte jeg at jeg skulle dokumentere min egen fangst denne gangen. Så her er noe av det jeg opplevde kom ut, resten var av mindre størrelse... 

God Sankthansfeiring:-)

Tid for ny flush:)

Ja da er kvelden her igjen! Tid for å riste litt i leveren. Det er 3 uker siden sist. Da brukte jeg for første gang Hulda Clark sin flush. Saltblandingen gjorde virkelig sitt for å tømme tarmen, noe jeg ikke får gjort på samme måte med Dr Sutter sin colaflush.

Jeg var heller skuffet over resultatet etter flushen for 3 uker siden. Det kom bare noen få steiner ut den påfølgende dagen. I tillegg måtte jeg holde meg kun meter unna toalettet både natten og dagen som fulgte. Etter å ha prøvd begge flushene, holder jeg fast på colaflushen. Den fungerer best for meg. Det eneste man selv må sørge for da, er å holde tarmen igang. Jeg brukte tarmskylling i starten, noe som for meg blir for dyrt i lengden. Og selv om tarmskylling er veldig god på; ja nettopp å skylle tarmen godt, finnes det heldigvis flere metoder.

Men i kveld er det blanke ark, og ny olje som skal fordøyes. Jeg har bygget opp mitt reservoar av galle hele dagen, og håper på at denne gangen får jeg skikkelig fart på steinene.

Jeg skal bestille mer ultraphos en av de nærmeste dagene, slik at jeg kan flushe så ofte jeg vil. Jeg har opplevd at å flushe to dager på rad, har generert mere stein. Det virker som det skal noe til å mykgjøre dem nok, slik at de kommer ut.

Happy flushing!

VÅG Å VÆRE

- av Hans Olav Mørk


Våg å være ærlig
våg å være fri
våg å føle det du gjør
si det du vil si.
Kanskje de som holder munn
er reddere enn deg?
Der hvor alt er gått i lås
må noen åpne vei.

Våg å være sårbar
ingen er av stein.
Våg å vise hvor du står,
stå på egne bein.
Sterk er den som ser seg om
og velger veien selv.
Kanskje de som gjør deg vondt
er svakest likevel?

Våg å være nykter
Våg å leve nå.
Syng, om det er det du vil -
gråt litt om du må.
Tiden er for kort til flukt,
bruk den mens du kan.
Noen trenger alt du er
og at du er sann! ---------











'

Jeg bor på verdens vakreste sted

Helga startet brått med  historiens siste fest i Hulu`n for røntgengjengen. Sangframføring gikk bra, og det var kjempegøy og masse hygge hele kvelden til solen forsvant. Resten av helga har stort sett gått med til å betale for festen... Det blir lenge til neste gang!!


Vakkert bål som sammen med sang avsluttet kvelden på Hulu i går:

Men i dag har jeg storkosa meg her hjemme. Frokost i paviljongen på terassen, og det blåste litt så da fikk vi testa den og;) Satt lenge på flytebrygga med ungene og bare var. Ingenting er som lyden av sjø og lukten av fjære! For ikke å snakke om hvor vakkert til jeg bor. Jeg er bare så fornøyd med å bo akkurat her jeg bor, kunne ikke fått det bedre! Her er noen bilder jeg tok av utsikten fra huset, samt noen nede ved sjøen:

Snart helg!

Nå gleder jeg meg til helg igjen! Tenke seg til at ungene begynner ferien sin om bare få dager. De er så heldige! Den som var lita skolejente igjen...

Selv har jeg enda 2 måneder å vente før min ferie! Hjelp! Men den som venter på noe godt, osv.. I dag hadde vi nest siste screeningdag på mammografien, og det gikk så det suste. Det blir som alltid godt med sommerpause. Pupper er populære saker, men når man vasser i dem har man et litt annet syn på den delen av kroppen, kan man si:)

Morgendagen er en annerledes og god dag, fordi røntgenfamilien skal dra til Hulu! Der venter reker og hvitvin med tilbehør, quiz og det som hører til! Desverre er det den siste Huluturen i historien, fordi Hulu-drotningen Eli går av med pensjon. Vi skal feste med 3 damer som går av med pensjon i morgen, og det blir vemodig synes jeg. Er det noe jeg setter pris på, så er det mangfold, og å jobbe sammen med ulike aldersgrupper. Damer, I will miss you!

I dag har vi fått paviljong, og den er lenge etterlengtet. Det gledes! Den skal være med på å forlenge min trønderske sommer og utesesong med mangfoldige timer! Terassen er det beste sted på jord, med fantastisk utsikt over sjøen og stranden. Kikkert har jeg og, hehe....

En liten klagesang til slutt:

"A bompi bomp- byggmakker"
Hadde byggmakker gjort jobben slik de skulle og lovet, hadde vi hatt paviljong for lenge siden, og i tillegg en bedre en... For ikke å rippe opp i de 100 andre episodene vi har opplevd...kjøkken, benkplater, bestillinger, jeg kan nevne dem i fleng. Byggmakker, dere er herved oppsagt, uthivd og kastet over bord. Som kjent kan man ikke ansette noen som ikke fikser jobben. Nytt firma, nye muligheter!!