Her sitter jeg og blogger på nattevakt. Dette er "min" helg, da jeg skal være våken 3 netter på rad. Imens ligger min lille kjæreste på 7 år hjemme i senga mi og varmer den for meg til jeg kommer hjem i morgen tidlig. Det er kjæresten sin det:)
Noen ganger lar vi mennesker oss rive med av alt som er "galt" omkring oss. Vi klager og syter, og legger ut om alt som skulle vært annerledes. Det er ofte slik vi konverserer med hverandre. Må liksom klage på noe. Dette har jeg blogget om før, og det kan du lese mer om under posten som heter "tankens kraft", som du finner her, og også under posten "om å bli født på ny", som du kan lese her.
Å forandre denne måten å tenke, snakke og samtale på, er en prosess som kan ta litt tid. Men før prosessen kan starte, er man nødt til å bli bevisst at man faktisk gjør dette, og ha et ønske om å forandre på denne egenskapen og dette fokuset. Bli bevisst på hvordan man bruker språket, og innse at man lider av "dysteritt", som jeg har begynt å kalle det.
En del av prosessen er å jobbe med hvordan man tenker i seg selv, en annen -og i mine øyne mer utfordrende del av prosessen- er å slutte med klagingen når man er sammen med andre mennesker. Majoriteten av oss har kanskje en tilbøyelighet til å justere vår væremåte etter ulike typer mennesker vi omgår. Dette er slik jeg ser det en god egenskap. Men, det er et men der. Når andre mennesker setter i gang med sin klaging og syting, og deres "dysteritt" slår ut i full blomst, hva gjør du da? Henger du deg på i hylekoret? Som oftest? Jeg vet. Det er en utfordring. Noen ganger kan det være både godt og på sin plass å få utløp for frustrasjon. Det kan være sunt i flere situasjoner. Men tenk over det. Det aller meste av det vi klager over, er det noen vits i det? Hjelper det? Er det nyttig? Genererer klaging gode emosjoner?
Den dagen vi er så trygge på oss selv at vi greier å stoppe den negative fokuseringen også når vi er sammen med andre, da har vi kommet langt. En ting er å la noen øse ut sin frustrasjon ovenfor deg, mens du er den som lytter. En annen ting er å ta klagingen til et nytt nivå ved å bli deltagende. Drei heller samtalen over på noe positivt, fortell den du er sammen med hva som er positivt med det temaet som diskuteres, eller ta fram galgenhumoren, le av det! Le av dere selv:)
Grunnen til at jeg lot disse tankene få fritt spillerom her i natten, er at jeg selv har klaget en del i det siste. På en måte er det et tegn på at jeg har det bra:) Slik er det som oftest; er man frisk, klager man over småting. Er man syk, finner man små ting å glede seg over. Er det ikke slik?
Samtidig er det annerledes. Jeg er blitt et bevisst menneske. Jeg er stort sett bevisst hver tanke jeg tenker og hvert ord jeg sier. Jeg kan klage, men jeg greier å ta meg i det, bytte ut negativt fokus med tanker som har en annen vibrasjon, en annen energi, som er nyttige for meg, og som gir meg energi. Og DET er så fantastisk deilig! Det var det jeg gjorde i dag da jeg kom på nattevakt. Jeg hadde klaget over skatter, avgifter, stat og til og med mine barn, som jeg tror kommer til å fortære meg til lunch en dag. "Gamle-Camilla" var innom, med andre ord:)
Siden jeg har drevet med selvutvikling en stund, eller rettere sagt: har holdt på å vikle meg ut av meg selv en god stund nå, så velger jeg ikke å tenke disse tankene særlig lenge. Så da jeg kom på jobb ikveld, valgte jeg andre tanker om vårt lands skattesystem, som er mer nyttige for meg. For det er DET det handler om. Hva som er nyttig. Og mine barn..... så glad jeg er for at de er der, så glad for at jeg har dem ved min side hver dag. Jeg elsker dem over alt. Kan man ha det bedre? Og vips, så er mine følelser forandret på et blunk! Å være bevisst, det er en sann velsignelse!
Jeg elsker ord og sitater som -bare ved å være bokstaver stokket i en bestemt rekkefølge- kan forandre hvordan man føler seg, eller til og med forandre livet til et menneske. Ord har en enorm kraft. Vær det bevisst folkens, og bruk det til deres fordel! Ord har kraften i seg til å forandre livet ditt til det bedre, til det beste!
Jeg kom over disse flotte ordene, som jeg ønsker å dele med deg. Les, ta disse ordene med inn i ditt innerste, og kos deg. CARPE DIEM!
Og her kommer desserten:
DU ER UNIK
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar