KRONISK

Du sitter hos legen og du får følgende beskjed: “Du har fått en kronisk sykdom. Det finnes ingen kur for den. Du kommer til å ha denne sykdommen for resten av livet, og du vil gradvis bli verre. Du får bare lære deg å leve med det“.

Så går du hjem. Hva føler du da? Er du glad, eller stresset? Full av håp og forventning over din fremtid, eller bekymret? Hva tror du skjer med situasjonen du er i, med symptomene dine? Vil de bli bedre, eller verre?

Det er ikke for ingenting at sykdom forverres kraftig i tiden etter diagnosetidspunktet. Legen har jo sagt at du aldri vil bli frisk. Du stoler på legen, for legen er jo den som vet best når det gjelder din helse, ikke sant?

Eller ???

Etter min mening skulle det ikke vært lov til å bruke ordet kronisk. Ordet gir i det øyeblikket det sies all makt over til sykdommen. Du er ikke lenger deg. Du er en sykdom, du er diagnosen din. Du er stigmatisert, og diagnosen har tatt livet ditt ifra deg. Legen tar i det øyeblikket ordet er sagt ifra deg alt håp om å noensinne bli frisk igjen. Det er en dårlig start, eller hva? Ikke akkurat det du trenger å høre, hvis du skal greie å fokusere på det du ønsker skal skje, nemlig å bli frisk igjen?

Vel, tenker du, er det noen vits i å fokusere på å bli frisk da? Legen har jo sagt det ikke er mulig?

Vel, sier jeg, sitter legen på sannheten? Hva er sannheten? Tenk om sannheten var en annen? Tenk om legen tok feil, at det ikke finnes noe som er kronisk? Tenk om du levde 20 år av ditt liv i troen på at det ikke var noen vits i å prøve å bli bedre, og så viste det seg at svaret fantes der ute? Det ville vært dumt, ikke sant?

　

Begrepet “kronisk” blir flittig brukt i våre dager, og er for mange likestilt med ordet “uhelbredelig“. Ingenting er uhelbredelig! At noen enda ikke har funnet en kur, betyr ikke at noe er uhelbredelig. Å bruke ordet “kronisk” er derfor en usannhet, og tar alt håp fra mennesker der de heller hadde hatt nytte av det motsatte. Kronisk betyr egentlig “vedvarende“. At noe vedvarer over tid, betyr altså ikke at man ikke kan bli frisk igjen. Det diskuteres i noen kretser om ordet kronisk skal byttes ut med ordet langvarig. I mine øyne er det beste ordet å bruke “vedvarende”. Ordet har bedre energi, det punkterer ikke fremtiden din og det er rettmessig det beste ord å benytte.

Hvilke ord vi bruker i tanker og språk er av enorm betydning for våre liv og vår helse. Først tenker/snakker vi, så føler vi og så handler vi. Dersom vi tenker “dette er kronisk, jeg vil aldri bli frisk”, føler vi oss triste og resignerer, og vi kommer ingen veg. Dersom vi tenker “det er en årsak til at jeg er blitt syk, og det betyr også at sykdommen kan reverseres”, da tennes gnisten, og vi åpner dører som kan føre oss tilbake til friskhet. Hvis vi da i tillegg bytter ut ordet sykdom med ubalanse, begynner vi for alvor å påvirke cellene i kroppen.

Ordene vi tenker og bruker i vår kommunikasjon med andre har mye større kraft og virkning på våre celler og vår kropp enn de fleste er klar over. Tenk om man kunne bli frisk “bare” ved å forandre ordene man bruker? Ved å forandre ord forandrer man også følelsene og i neste runde sine handlinger. Altså hvem man er og hva man tror på. Hvilke valg man tar, og hvor man velger å sette sitt fokus. Ord kan gjøre deg frisk! Fordi ordene du velger å bruke har enorm påvirkning på hele kjemien i kroppen, på cellenivå.

Å bruke et aktivt språk fremfor et passivt språk har dyptgripende virkning i kroppen. La meg ta et eksempel :

“Jeg har angst”

Denne setningen slår tilsynelatende fast et faktum. Dette føler kroppen som om "det er bare slik det er, og ingenting jeg kan gjøre med det". Formuleringen gir deg ingen kontroll over hva som skal skje videre. "Jeg har angst" er passivt språk.

"Jeg gjør angst".

Dette føles helt annerledes. Hvis dette er noe jeg gjør, så betyr det at det er innenfor min kontroll. Hvis jeg kan "gjøre" angst, så betyr det også at jeg kan gjøre noe annet, i stedet for angst. Jeg bruker da aktivt språk. Herlig!

　

Som du ser er det byttet ut bare to ord, har og gjør. Og denne lille forandringen i hvordan setningen formuleres utgjør en enorm forskjell i kroppens kjemi. Tenk da på hvilke muligheter som finnes i språket!

　

Anna Tostrup Worsley har skrevet boken ”kronisk”. I denne boken tar Anna opp temaet og hvordan det var for henne å bli møtt av ordet ”kronisk” da hun fikk sin leddgiktdiagnose. Her er noen ord fra henne:

　

”Jeg opplevde å bli ønsket velkommen som syk – på en måte som var ubehagelig. Jeg møttes med “Velkommen til sykehuset, her finnes alt du behøver! Ikke bry deg med å prøve å bli frisk, for det kan du ikke bli, la oss snakke hjelpemidler, medisiner og mestring…”

Det gikk litt for fort for meg, kan man vel si…

De hadde sin oppfatning av hva min diagnose innebar og behandlet meg som om jeg allerede var mye sykere enn jeg var. Det var ubehagelig…”

　

Selv opplevde jeg å høre fra psykologen jeg gikk til: “angsten den vil du ha“, da jeg spurte om jeg ville bli frisk igjen. Punktum. Jeg har opplevd å få brosjyrer og informasjon om angst og M.E som var fulle av negativt fokusert framtidsperspektiv og skremselspropaganda. I ettertid vet jeg at det som står i disse brosjyrene som ligger ute og skal være til hjelp, er direkte usannheter. Jeg har selv bevist dem å være det. Og kan jeg, så kan du. Dersom bare ett eneste menneske i verden greier å finne en måte å bli frisk på, fra hvilken som helst lidelse, så burde det være ytterst interessant for medisinske fagmiljøer. Men av økonomiske og politiske grunner er det ikke det. Det vil jeg skrive mer om en annen dag.

Ingenting er kronisk. Ingenting er uhelbredelig. Alt er i endring hele tiden. Ingenting forblir det samme. Den ene dagen ekspanderer vi, den neste trekker vi oss sammen. Loven om årsak og virkning sier at bak enhver virkning ligger en årsak. Skal du forandre virkningen må du fjerne årsaken til den. Fokuseres det på sykdom og symptomer er det ikke rart at det ikke evnes å kurere sykdom. Det man fokuserer på, vokser! Man må finne årsaken. For årsaken finnes. Eliminer årsaken og sykdommen vil forsvinne. Et fokusskifte må til! Skift fra sykdomsfokus til helsefokus. Da beveger vi oss fremover mot helse igjen. Avskaff ordet kronisk, det er en usannhet. Man kan ikke forandre på noe så lenge man tror det er umulig. Det er første bud. For å kunne forandre noe, må man først tro det er mulig. Mulighetenes marked starter IKKE med ordet “kronisk”.

Jeg vil dele en fantastisk flott kar med dere. Han kan mye om hvordan kroppen reagerer på våre tanker, og han er en enorm inspirasjonskilde og motivator; Her er Bruce Lipton:

TENK NYTTIGE TANKER!