Dagene går...leddsmerter består, men akk så uspesifikt...

Dagene går...

Kroppen min finner stadig på nye ting jeg tydeligvis skal igjennom. Siste nytt er smerter i de bittesmå leddene i ørene!! Jeg benytter tiden til å bruke all kunnskap jeg har om helbredelse mens jeg venter på å komme meg til Atlanta. Jeg er SÅ spent på hva de finner ut der. Og med "finner ut" mener jeg ikke hvilken diagnose jeg passer inn under. For det er ikke det jeg skal. Jeg skal blir frisk. I USA skal de finne ut hva som har skjedd og gi meg en oppskrift (i tillegg til de fantastiske verktøyene jeg allerede har) på hvordan jeg kan rette opp ubalansen i kroppen.

Vet du hva som er tragisk?

At når en person kommer inn døra på legekontoret med leddsmerter så rømmer legen ut bakdøra. Blodprøvene viser ingenting. Uspesifikt, sier legen. Jeg skal love deg at det jeg går og kjenner på hver dag ikke er mye uspesifikt...

Tenk deg at du har 10 mennesker, som alle har samme diagnose. Leddgikt. Hva tilbyr legen dem? Cellegift. Medisin som ødelegger kroppen. Cellegift. Gift til cellene. Jeg trenger cellene mine. Jeg trenger dem friske. Ikke døde. Lett regnestykke.

Disse 10 menneskene med leddgikt. Gjøres det noe forsøk på å finne ut hvorfor denne ubalansen har oppstått i kroppen? Noen tiltak for å rette på den? Jobbe for å bli bra igjen? Neida. Vi dreper cellene dine, og medisinen vil kanskje gi deg magesår, osteoporose og kreft, men men, du har intet valg. Enten så tar du disse medisinene, eller du lever i uutholdelig smerte mens du venter på å bli krøpling. Det ender der, ved diagnosen.

Fantastisk med slike valg, ikke sant? Hmmm, hva skal jeg velge tro? Krøpling eller kreft? At sykdommen eskalerer idet folk får en slik diagnose er ikke så rart, kanskje.. Ikke særlig oppløftende besøk hos legen kan man si.

 Jeg mener at de 10 menneskene med samme diagnose har 10 forskjellige grunner til at ubalansen har oppstått. Jeg velger å dra til en lege som isteden for å gi meg cellegift, foretar en grundig undersøkelse av meg, ikke bare tar en blodprøve og lukker ørene for resten. En lege som hører på meg og er genuint interessert i å få meg frisk. Fordi han har noe som de fleste andre leger ikke har: egen erfaring.

En lege som har gjort stor suksess med å finne årsaken til at ubalansen oppstod. For det finnes en årsak. Så vil han utarbeide en individuell plan for meg, for hvordan jeg skal gjenvinne helsen.

Denne måten å tenke på, appellerer til meg.

Nå er det mindre enn en uke igjen til jeg drar. Uansett hva som skjer, så vet jeg at det er et godt sted å begynne. Jeg vet at kostomleggingen blir enorm, selv om jeg har prøvd meg frem på forskjellige vis i flere år nå, når det gjelder mat. Til akkurat den biten kjenner jeg at det blir godt med litt hjelp. Så får jeg ta meg av alle de andre bitene selv.

Jeg har bestemt meg for å holde fokus på å helbrede livet mitt, ikke på å helbrede ubalansen.

Jeg er ikke tilhenger av å utbrodere sykdom, smerte, akk og ve. Det ønsker jeg ikke. Jeg har blitt flink til å lide i stillhet. Det er absolutt ikke noe mål, men har oppstått som en følge av å ikke bli trodd. Det er en ting som er verre enn å være syk, og det er å være syk å ikke bli trodd. Mange har erfart dette. Verden har fremdeles mye å lære om hvordan vi mennesker fungerer, men vi er på veg.


Det er MYE i helsenorge som fungerer særs dårlig. Jeg har erfart hvordan det å ikke bli trodd gjør at man til slutt slutter å tro på seg selv. Jeg hadde talt så lenge for døve ører at når noe skjedde med kroppen min som andre ville løpt til legen med, trodde jeg ikke på at det jeg opplevde stemte med virkeligheten. Det er helt sykt å tenke på at dette faktisk er mulig.





For en stund siden møtte jeg på en behandler. Jeg forklarte at det kjennes ut som om det er betent i bihulene og bronkiene enda, selv om jeg ikke har noen produktiv hoste lenger. Da sa han helt enkelt: da stemmer det nok at det er slik. Jeg måtte se på han flere ganger, og bare fortelle han hvor overrasket jeg ble. Han tok mitt ord på det! Han trodde på meg! Han forsto faktisk at det er jeg som er ekspert på min kropp! Fantastisk! Og en sterk påminnelse om at jeg må lytte til denne kroppen og tro på det jeg opplever. Og ikke minst på meg selv.


Jeg er så glad og lykkelig over å være ferdig med alt dette. Jeg føler heller ikke lenger noe behov for å snakke "sårspråk". Å velte seg i sin egen søle, er et valg. Det man sender ut, får man som kjent tilbake. Snakker du "sårspråk"? Bruker du tiden din til å snakke om alt som er negativt? Tror du at det vil gjøre deg bedre? Bare en liten påminnelse...


Jeg har stått i energimessig gjeld store deler av livet. Det er så deilig med bevisstgjøring! Det er så deilig å ha tatt et valg. Så deilig å være ferdig med den måten å leve på!


Jeg gleder meg hver dag over livets små under.

Herlig jul, MMS og Leverflush nr 26

Godt Nytt År alle sammen!!

Den fine snøkula i vinduet mitt:)

Nyttårsforsett har jeg sluttet med. Vi får nye sjanser hver dag, og trenger ikke vente til mandag eller nyttårsaften for å starte på nytt. Det avgjørende øyeblikket for forandring er alltid akkurat nå! Men jeg går inn i det nye året med ønsker om at JEG skal bringe glede og nye muligheter inn i dette året! At JEG skal gjøre dette til MITT år:) 

Småfuglene utenfor vinduet er på plass:)

Min kropp og julen 2011 samarbeidet! Jeg er svært takknemlig for de ukene jeg nå har hatt:) Jeg hadde fri hele mellomjula og jeg hadde en god periode kroppslig sett. Dermed kunne jeg slappe av og nyte jula! Siste gang jeg hadde en slik god periode var på slutten av sommeren i fjor, altså ganske lenge siden.

Jeg har hatt en herlig jul! Vi har laget pepperkaker og pepperkakemuffins. En miniutgave av huset vårt ble det i år også:) Vi har laget drops og danset til julemusikk. Avslapning og kos med ungene og mine nærmeste hele julen igjennom. Helt fantastisk! Julaften var så fornøyelig med deilig mat og en julenisse som fikk oss til å le til vi gråt:) Her er noen bilder fra jula:)

Årets drops:) Eple, salmiakk, røde hunder, lakrits og jordbær

Pepperkakemuffins:)

Pepperkakehuset vårt på plass i mitt nye gamle kråskap:)

Englekoret:)

Nissemor og nissefar på plassen sin i vinduet:)

Stua pyntet til jul:)

Tobias pynter tre:)

Sabine klar for julemiddag hos mormor of morfar:)

Nissen falt og "brakk" foten, falt igjen....

Nissefar måtte få hjelp av ungene:)

Vakkertøtta var godt fornøyd med gavene:)

Tobias fikk "litt" lego i år også:)

Datteren min sier jeg har stjålet "imaget" hennes:)

Jeg og Sabine kosa oss ilag:)

I jula kosa jeg meg og spiste det jeg følte for. Jeg er glad for å kunne meddele at pepsi max ikke lenger smaker godt! Bedre smaker den selvsagt ikke når man vet hva den inneholder og hva innholdet gjør med kroppen, usj.. Så brus for min del, er et tilbakelagt stadium, og vil ikke bli savnet:)

Sjokolade, den andre kjærligheten i livet mitt, har jeg lenge holdt meg borte fra. I jula tok jeg noen dager "off", bare for å kunne konstatere at: ja, jeg er en sjokoladejunkie, og ja, den er som gift i kroppen, meget avhengighetsskapende, og ja, jeg spiser til slutt bare for å spise, selv om jeg ikke har lyst på mer. Bedre å holde seg unna for min del:)

Godt, så var vi ferdige med DET, liksom. Når det kommer til mat, så er det mye igjen. Jeg ELSKER god mat. Variert mat.  

I øyeblikket greier jeg ikke mer grønn juice. Så jeg spiser ikke så mye. Drikker mye vann, og noen få måltider utenom. Jeg har startet opp med MMS, og det skal jeg holde på med denne måneden. 

MMS (Multi Mikrobiell Sanering) består av destillert vann, 28 % Natrium løsning (22,4% Natrium Kloritt).  MMS brukes i offentlige renseanlegg  i flere land. Den er sterkt alkalisk. Mikroorganismer og parasitter har PH under 7, og saneres av oksideringsprosessen MMS setter igang i kroppen. "Gode" bakterier har ph over 7, og blir ikke sanert.

Sammen med 40 % sitronsyre sanerer MMS virus, bakterier, sopp og parasitter. I tillegg kan MMS hjelpe til å avgifte tungmetaller, kvikksølv og andre giftstoffer som er lagret i kroppen.

Første gang jeg begynte med MMS ble jeg rett og slett skikkelig dårlig. Jeg ble svimmel, uklar, kvalm,  og fikk hodepine samt diare etter kort tid. Reaksjonen skremte meg såpass at det tok en stund før jeg prøvde igjen. Jeg måtte rett og slett begynne med veldig lav dose, og jobbe meg opp. 

Nå tar jeg noen ganger to dråper i timen, andre ganger 3 dråper i timen, alt etter hvor mye ubehag av detoxen jeg har. Jeg går ikke omkring og er kvalm eller svimmel mer, men jeg har hatt vandrende smerter, dårlig søvn med stadige oppvåkninger, høy hvilepuls og frysing om natta. Trøtthet og hodepine.

I dag har jeg ikke tatt MMS. Grunnen er at jeg i to dager nå har forberedt min leverflush nr 26. Jeg begynte med disse flushene på januar i fjor, altså har jeg nå holdt på i ett år. Jeg kan ikke påstå at jeg føler meg bedre, eller har merket noen forskjell på kroppen etter dette. Men jeg vet at levra ikke er tømt, og jeg akter å fortsette til det ikke kommer mer avleiringer ut. Dette er viktig for meg fordi jeg vil vite at det blir tomt. Da har jeg for det første bevis for at det var faktiske avleiringer der, og jeg vil vite at levra mi kan begynne å fungere optimalt. Da vil sannsynligvis også resultatene kjennes bedre på kroppen:) For å si det sånn, jeg gleder meg til det er tomt.

I skrivende stund har jeg drukket to glass saltvann, yammi:) Venter bare på klokka, til jeg skal drikke olje og grapejuice. Jeg følger Hulda Clark sin protokoll i dag, greit med litt variasjon, hehe.. :)

Jeg har foreløpig blandede følelser for Atlanta-turen min. For det første har jeg flyskrekk og det er utfordrende nok å sitte i fly i 13 timer. I tillegg er jeg spent og nysgjerrig på hva de finner ut. Jeg håper det vil være av avgjørende betydning for meg, håper at mine forventninger blir innfridd:) Samtidig  gruver jeg litt for hvilken diett jeg ender opp med. Dersom noen ønsker å vite med om stedet jeg drar til så kan dere lese mer om det her. Er det noen som er spesielt interessert i The Goldberg Clinic i forhold til RA, så se her.

Nå rumler det svært i magen her...

Oppdaterer dere videre:) 

Ha en flott helg!