Frykten for forandring

Du vet at du bør gjøre noe med situasjonen. Men du gjør det ikke, og du vet ikke hvorfor. Det kalles prokrastinering; vi utsetter det. Vi har en iboende frykt i oss. Frykten for forandring. 

Til syvende og sist er det DU som er ansvarlig for å skape din egen virkelighet med dine tanker. DU har det som skal til for å forandre DIN situasjon på kort tid. Likevel holdes vi tilbake, på et ubevisst nivå. Vi saboterer for oss selv. Hvorfor?

Frykt for å mislykkes og frykt for suksess er to av de vanligste sidene av frykten for å forandre seg. Begge deler stammer fra negative tanker vi har om oss selv, og vår mangel på selvtillit. Vi tror innerst inne at vi ikke fortjener bedre, og vi er usikre på fremtiden vår. Vi har en tendens til å tro at vi ikke fortjener suksess. 

Men. Når du sterkt tror på at du ER verdt noe, og at du fortjener det beste, da skjer det forandring på et øyeblikk. Det er en velkommen mulighet for personlig vekst, og for å bevege seg framover i livet.

Frykt for forandring er også frykt for å mislykkes. Mange mennesker er engstelige og nervøse bare ved tanken på å forandre seg, fordi de på et ubevisst nivå tviler på seg selv. De føler seg ikke verdig, og de tror ikke at de er flinke nok til å overkomme sine nåværende utfordringer på egen hånd.

De er redde for ikke å være gode nok, å gjøre feil, å bli kritisert eller dømt av andre. Frykten for å feile overgår lysten til forandring. 

Ved å velge å ikke gjøre noe med situasjonen, er de i sin komfortsone, og enhver mulighet for positiv forandring er sabotert på et ubevisst nivå. Fordi DET er det hjernen gjør, den beskytter dine indre overbevisninger. Sabotasje er måten hjernen forsvarer dine overbevisninger på.

Din komfortsone er muligens ikke særlig hyggelig eller komfortabel i det hele tatt. Men den er kjent, du er på en merkelig måte trygg der, og du kan overleve der.

Men. Dersom du skal vokse, må du tilføre noe. Kunnskap om deg selv og hvordan kroppen fungerer vil sette deg fri for alltid. For når du virkelig tror, i dypet av deg selv, at du ER verdt noe; da ser du på et såkalt feilskjær som et midlertidig tilbakeslag, eller enda bedre, som en mulighet til å lære. Og så gir du slipp på det, og går videre.

Å gjøre en "feil" er bare en vibrasjon. Den kan lære deg MYE om hva du trenger å forandre for å få de resultatene du ønsker i livet.

Stol på din intuisjon, om at dette er bra for deg. Så hvorfor ikke forandre dine innerste trossystemer NÅ? Slik at du kan bevege deg uanstrengt framover. Og samtidig vite at universet støtter deg. 

Du er fanget i deg selv og din kropp for resten av livet uansett, så du kan like gjerne begynne å behandle deg selv godt. 

Gi slipp på alt det gamle som du bærer med deg. Frigjør deg selv fra fortiden, omskriv de gamle platene som spilles om og om igjen, og som påvirker dagen din i dag på en negativ måte. Bruk din bevissthet til å bevisst forandre din ubevissthet;)

Vær din egen beste venn. Behandle kroppen din som et tempel. Gi deg selv den respekt og kjærlighet som du fortjener. Og la dine fantastiske egenskaper og ressurser få komme frem, slik at du kan skape deg det livet du virkelig ønsker deg, og som du virkelig fortjener. 

BEVEG DEG MOT ET LIV DU ELSKER

Trøbbel i tårnet?

Trøbbel i tårnet? Nei ikke direkte. Men jeg jobber med motivasjonen og mine egne begrensende overbevisninger. Man kan ikke hoppe direkte fra håpløshet til å være full av håp og tro på fremtiden. Man trenger å gå trinnene. Ett trinn av gangen. Hopper jeg over et trinn får jeg bare vondt i føttene, haha..

Derfor har jeg ikke kommet i gang med min 30 dagers plan enda. Jeg gjør ikke nok motivasjon. Men jeg vet at det beste tidspunktet å starte på er akkurat nå. Virker som om jeg gjør en del motstand her ja... Motstand er som kjent frykt. Best å gå rett inn i den;)

Ellers forbereder jeg min flush nummer 20. Og jeg har gått over til et betydelig mer nyttig kosthold de to siste ukene. Så jeg gjør jo mitt beste, hele tiden. Jeg er også igang med min antiparasittkur nummer 3.     

Det hadde gjort seg med en synlig orm eller to:)  Jeg kommer uansett til å holde på til jeg vet at jeg er tom for parasitter, og flushe til det ikke kommer mer stein ut. 

Jeg leser mye LP og ESP om dagen, 

det er verktøyene sine det!

JEG ER STØRRE ENN MINE BEGRENSNINGER!!

Jeg vet at dersom det skal bli slik jeg ønsker, er det jeg som må få det til å skje. 
IF IT IS TO BE- IT IS UP TO ME
Et fantastisk uttrykk <3

LET IT BE

Kjærligheten er tålmodig, kjærligheten er velvillig,

den misunner ikke, skryter ikke, er ikke hovmodig.

 Kjærligheten krenker ikke, søker ikke sitt eget,

er ikke oppfarende og gjemmer ikke på det onde.

 Den gleder seg ikke over urett,

men har sin glede i sannheten.

 Kjærligheten utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt.

 Kjærligheten tar aldri slutt.

 For at kjærlighet skal helbrede, er det avgjørende at vårt ego ikke står i vegen. Vi trenger å ha tillit til at det beste for oss vil skje. Når vi har bedt om noe, kan vi gå videre i takknemlighet, og la universet ordne opp i resten. Slik kjærlighet gir den kraften som skapte kroppen mulighet til å helbrede kroppen. 

Frykt er det eneste som står i vegen for deg og noen eller deg og noe. Omskap frykt til kjærlighet. Frykt er bare der når kjærlighet ikke er til stede. På samme måte som mørket er der bare fordi det mangler lys. Når du slår på lyset finnes ikke mørket lenger. Når du tar kjærligheten dit det er frykt, vil du se at frykten ikke lenger er tilstede. 

"The more you try to do, the less you`re able to be- and it`s that state of being that allows the energy to flow through you in the first place. It`s in this state that the healing arrives."

"Healing is not the "how" or "why" - nor is it a recipe. It`s a state of being. With your fear, step into the light and information. 

Love becomes it. Then it becomes love - and it is the healer."

Eric Pearl

Let it be. 

Hva kan jeg greie på 30 dager?

Fortiden er over, minner er ikke virkelighet, du kan helbredes. Gi slipp på fortiden. Gjør du ikke det vil det du lagrer inne i deg komme tilbake, bare i et annet par sko... Akkurat det har skjedd med meg...

Hvorfor skal det være så vanskelig å gi slipp? Når gir man slipp, og når legger man lokk over noe? Det er det ikke alltid så lett å skille mellom.

Jeg gjorde meg selv frisk fra ME, depresjon og angst. Jeg rakk å nyte det en kort stund, før jeg på ny ble syk, denne gang i leddene. Jeg trodde jeg hadde forløst det vonde. Men det er tydelig at det har jeg ikke. Hvis jeg begynner å tenke på, og ta fram alt det gamle, blir jeg fysisk dårlig, det er så vondt å tenke på alt som har skjedd. Jeg gjorde meg selv frisk, men fjernet ikke årsaken til at jeg ble syk, og nå har altså det jeg har lagret inne i meg, kommet tilbake i ny drakt. Smerten har satt seg i leddene.

Jeg har problemer med å forholde meg til nåtiden pga ting som har skjedd. Jeg har problemer med å forholde meg til personer jeg lever sammen med pga fortiden. Jeg kan ikke sette meg ned og gå igjennom hver eneste vonde hendelse, og omskrive dem, for jeg ville sette meg selv i en dyp depresjon eller få et nervøst sammenbrudd eller sykdommen ville bryte ut for fullt dersom jeg gjorde det. Jeg ville dessuten ikke vite hvor jeg skulle begynne.

Jeg har vært så redd for å gå glipp av noe, for jeg måtte jo finne den ultimate teknikken slik at jeg kunne helbredes. Ikke gjøre noe feil. En ekstrem byrde ble lagt på mine skuldre. Av meg selv. Ikke bare skulle jeg fixe meg selv, men det måtte gjøres raskt, før sykdommen forverret seg og skapte permanent skade. Og det er jo det alle de lærde sier at den vil. Ganske umenneskelig oppgave. Og hva er så dette? Det er gamleCamilla, som gjør perfeksjonisme. Det ble for mye selvsagt, det var så mye jeg måtte gjøre, huske og tenke i løpet av en dag, at jeg fikk ikke tid til alt. Jeg skulle jo også gå på jobb og være et familiemedlem. Og som så ofte før, når det eneste som er godt nok, er det perfekte, ja da "feiler" man, og så lar men seg selv gjennomgå, fordi man "mislyktes". Igjen. Ikke bare er det perfeksjonisme, men også egne overbevisninger som gjør seg gjeldende.

En ting undres jeg over. Hvorfor kan enkelte mennesker med like store traumer eller større traumer enn meg være friske hele livet? Jeg vet at vi alle er ulike og at vi bearbeider ting ulikt. Men jeg tenker at selv om du bearbeider opplevelser på en sunn måte, så er det enkelte hendelser som skaper enormt stress i kroppen, og dersom jeg blir syk av dette, forstår jeg ikke at andre ikke blir syke etter alt de har opplevd. Hvis noen har et godt svar på dette, kom igjen. 

At sykdom driver rundt i eteren et sted og faller ned på tilfeldige offer, det vil jeg ikke være med på. Kropp og sinn er ETT. Det sinnet gjør, gjør kroppen. Det kroppen gjør, gjør sinnet. All sykdom er psykosomatisk. ALL. Og derfor kan man også helbredes. FOR ALT.

Uansett hvilken tilnærming jeg undersøker i forhold til å helbredes, kommer jeg fram til følgende: Det er det samme de omhandler alle sammen. Ulike tilnærminger, men essensen er den samme. Det koker ned til de ingrediensene jeg finner i de redskapene jeg allerede har lært og kan: The Lightning Process og Unique Mind ESP. 

Da jeg kom på LP forandret min verden seg. Jeg fikk et verktøy som jeg kunne bruke til dagen i dag, og til å styre tankene mine i den retning jeg ønsker. Til å stoppe meg selv hver gang jeg var på veg til et sted tankemessig som ikke var nyttig for meg. 

Da jeg senere kom på Silvakurs, som det het den gangen, følte jeg at jeg var komplett. Jeg fikk der verktøyet for å omskrive gamle minner, forløse gamle følelser fra mine celler. Jeg satt der og tenkte at nå er jeg kommet hjem. Jeg har alt jeg trenger. Det blir ikke bedre enn dette. Jeg trenger ikke være redd mer. Jeg er trygg. Med min nye innsikt og kunnskap kan jeg takle det som måtte komme.

Jeg vet ikke hvorfor jeg da stadig utforsket nye metoder. Men som nevnt ville jeg ikke gå glipp av noe. Ville forsikre meg om at jeg hadde fått med meg alt. Og det har disse to metodene. Det er som Deborah Borgen selv sier på kurs: hun prøvde alt tidligere, hun gikk alle steder utenfor seg selv, for å få andre til å hjelpe seg. Til slutt fant hun ut at hun selv var nøkkelen, at hun ikke trengte å søke hjelp alle andre steder. 

Deborahs innsikt er ment å hjelpe oss andre, slik at vi ikke trenger å bruke like mange år som hun har brukt, for å oppnå de samme resultatene. Men sannelig ser det ut til at jeg må erfare også dette selv:)

Jeg husker Marianne Borgen sa på kurs at vi skulle ta det som dukket opp i hverdagen, og gå videre. Selv gikk hun hjem fra kurs første gang og ble sittende et par måneder i depresjon, fordi hun begynte å grave i fortiden sin, og tok fram alt det gamle på en gang.. Ser ut som om jeg også må gjøre det samme, selv om Marianne SA: ta det som dukker opp, la resten være.

Jeg vil bruke affirmasjoner, jeg vil styre tankene mine og mitt emosjonelle fastpunkt, jeg vil bruke LP og Unique Mind ESP. Jeg vil gjøre dette til en naturlig del av min hverdag, slik at det "går av seg selv". Jeg vet av erfaring at jeg ikke kan begynne med alt i dag. Først snu retningen, så fokusere på målet:)

Jeg har virkelig behov for å ta livet av et par overbevisninger. Overbevisninger og de begrensningene de skaper. De stenger for min helbredelse. Jeg trenger å ta en dag av gangen, ellers blir oppgaven for omfattende. 

Hva kan jeg for eksempel greie på 30 dager??

En dag om gangen, i 30 dager, uten analysering av noe slag. Bare bruke prosessen. Så kan jeg gjøre opp status. 

Jeg kommer til å fortelle om mine opplevelser her, selv om det jeg skriver kan høres helt kørka ut for de som ikke vet hva dette dreier seg om. Men vet du hva? Jeg skriver ikke for  dem som måtte tenke slik. Jeg skriver for meg selv og de som er oppriktig interesserte og som kan dra nytte av min prosess. Så skal jeg prøve å gjøre det så lite mystisk som mulig. Kanskje droppe de mest interne uttrykkene vi lærer på kurs:) For de redskapene jeg bruker, er virkelig ikke mystiske i det hele tatt.

Gjør jobben i hodet, og føl resultatet i kroppen:)

Jeg starter i dag. 

Og, ja, slik så babyer ut. I allefall denne babyen. I 1976:)

Helbred ditt barn




Elsk som om du aldri er blitt såret.

Legokake (og puppekake)

Da Tobias ble 8 år, laget jeg en legokake til han. Den ble laget på samme vis som puppekaka jeg lagde tidligere; sjokoladekake, smørkrem og marsipan. Puppekake var naturligvis til en annen anledning, ikke til min sønn på 8... Eller, for å si det sånn, han ville blitt henrykt for en slik kake.. Men den gang var det altså for en kollega  på mammografien som gikk av med pensjon:)  Her er den:

Det jeg ikke var klar over var at marsipan blir skikkelig klissete når man heller en hel flaske konditorfarge over og knar i veg. Så jeg ble nødt til å bruke mel for å greie å kjevle det ut, og så løsne det fra bordet. Jeg synes det er skikkelig gøy å holde på slik, å skape noe. Jeg er definitivt nybegynner, og har mye å lære, men gøy er det! Konditorfargen kjøpte jeg på Jernia, som har flere fancy farger:) Jeg prøvde meg også på cupcakes. Forstår ikke hvordan noen greier å spise en hel sånn, for her snakker vi søtt!

DU KAN BLI FRISK!

Jeg har tidligere skrevet om mine opplevelser med  Silva Ultra Mind (det gamle kurset) og Unique Mind ESP (det nye kurset). Det kan du lese mer om her. På deres nettsider ligger det mange historier innsendt fra kursdeltagere, som har sterke opplevelser i etterkant av kurs. Slike historier som den under er til inspirasjon og håp for andre. Her vil jeg dele en av mine favoritthistorier med dere: 

25 år gammel fikk jeg beskjed fra leger at jeg hadde en nevrologisk sykdom som jeg aldri ville bli frisk av. Jeg lå det meste av dagen og det skulle jeg gjøre resten av livet. Etter fire år innså jeg at livet er ikke verdt å leve for en hver pris.




Mamma søkte hjelp hos Børre Nyborg (instruktør). Beskjeden fra Børre var: Kom på kurs. Jeg var sengeliggende og blakk som en kirkerotte, så jeg tenkte at det er helt utelukket. Vel, mamma betalte kurs, opphold og reise, Børre må ha sent energi for jeg var i knallform, og på kurs kom jeg meg!




Nå, fire måneder etter er jeg symptomfri og skal begynne omskolering. Jeg visste at ESP-kurset var siste utvei, hjalp ikke dette så var livet over for mitt vedkommende.




Jeg har jobbet hver dag, systematisk og målbevisst har jeg plukket bort sykdommen. Alt har ikke vært like lett og hyggelig, men det måtte til. Nå er jeg ikke bitter og smålig lengre, hånlige tanker og bemerkninger eksisterer ikke, misunnelse kjenner jeg ikke, jeg unner tvert imot mine medmennesker all lykke og fremgang i livet. DET ER SÅ GODT.




Vissheten om at jeg ikke er alene, at det er noe som hjelper meg er fantastisk, nå slipper jeg å være redd, jeg har et unikt redskap til å jage alle problemene bort med.




Her kommer noen av mine opplevelser:


Jeg begynte å tro alt bare var tilfeldigheter. Lørdag formiddag brukte jeg en teknikk og healet meg selv, vel ferdig spurte jeg om det var noen beskjed til meg, "tipp lotto" lød det. Hmm, det var rart, tenkte jeg, det må være tull. Ikke bruker jeg å tippe, og ikke hadde jeg penger å sløse bort på sånt, men jeg tenkte: "Det er søren meg greit!" Nå får jeg se om det er innbilning eller om det er noe i dette jeg holder på med. Kjørte til butikken og leverte to kuponger for sikkerhets skyld. Kvelden kom, og jeg sjekket kupongene: Jeg hadde vunnet to ganger på en og samme kupong! Jeg vant det dobbelte av det jeg hadde satset, men pengene betydde ingenting i forhold til den følelsen av bekreftelse.




Jeg brukte en øvelse og søkte svar på et spørsmål, jeg fikk "ja" til svar og fortsatte med andre ting, da jeg skulle gå ut av øvelsen, tenkte jeg at jeg skulle sjekke en gang til. Da fikk jeg plutselig "Nei" til svar.. "Hmrf, hva betyr dette? Greier ikke universet å bestemme seg i dag?" Da plutselig hørte jeg noen le. Den latteren glemmer jeg aldri! Universet hadde det storlig artig på min bekostning. Da slo det inn: Stol på det du får beskjed om ikke driv å dobbelsjekke! Det har jeg sluttet med.




Jeg søkte forresten veiledning og hjelp for å skrive denne mailen. Hadde prøvd i flere dager å skrive ned noe, men det var vanskelig, da slo det meg: Søk veiledning. Og den kom. Nå har jeg skrevet alt rett ned uten problem.




Vel, dette er min historie. Håper dere kan bruke noe av det. Dere står helt fritt til å bruke det slik dere vil.




Og til slutt vil jeg takke alle dere av hele mitt hjerte for at dere har gitt meg muligheten til å leve det gode liv.




Hilsen Monica

Da jeg ble syk for noen år siden, bestemte jeg meg etter å ha lest slike historier for at jeg skulle bli en suksesshistorie selv. Og det greide jeg gjennom The Lightning Process! Siden da har nye utfordringer kommet min veg. Jeg har noe som trenger å frigjøres, siden det stadig fortsetter å dukke opp fysiske problemer, bare på nye måter. Man kan spekulere på hva man har gjort for å fortjene alt dette. Den tanken er en skikkelig "go`ing", som tar deg med ut i "grøfta" (språk for oss LP`ere:)). 

Jeg har til hensikt å skrive min suksesshistorie IGJEN

"Tidens buffer"

"Den tiden som går fra du tenker en tanke og til den manifesteres fysisk, omtaler vi som "tidens buffer". Det er den vidunderlige tiden da du tenker tanker, legger merke til hvordan de føles, og justerer tankene så du oppnår en enda bedre følelse. Og så, med en holdning av absolutt forventning, kan du glede deg over at alle ønsker som du er kommet frem til, blir oppfylt på en rolig og trygg måte."

Abraham, kanalisert av Esther Hicks

Loven om tiltrekning

I dag grep jeg etter boka "Du får alltid det du ber om" av Esther og Jerry Hicks. En fantastisk bok hvor jeg alltid finner det jeg trenger. Jeg la meg i badekaret, slo opp på en vilkårlig side, og der ble jeg minnet på blant annet dette, som var nettopp det jeg trengte i dag:

Vi tenker ca 1000 ord i minuttet, 60 000 ord i timen. Dette er tanker vi velger å tenke. Tankene setter igang mange kjemiske prosesser i kroppen, og oppleves som følelser. Da er det ganske opplagt at kvaliteten på de tankene vi velger har stor betydning for kroppen: for hvordan vi føler oss, hvordan vi har det, hvordan vi velger å handle, og også for om vi vil holde oss friske eller utvikle sykdom.

 Alle tanker som føles negative, er negative. Negative tanker skaper negative følelser, som for eksempel sinne, frustrasjon, bitterhet, bebreidelse, skyldfølelse og frykt. 

Vi sender kontinuerlig ut svingninger gjennom de tankene vi velger å tenke og emosjonene disse tankene skaper. Så ved å sende ut negative tanker og emosjoner vil deres svingninger tiltrekke seg flere tanker med samme svingningsmønster; flere negative tanker. 

Det samme gjelder selvsagt motsatt! Ved å velge positive tanker, vil vi oppleve positive følelser, og flere vil trekkes mot oss og vår opplevelse. Positive tanker har fantastisk stor innvirkning på kroppens fysikk, hvordan vi har det, hvordan vi velger å handle osv. Ved å bli bevisst på at:

- det faktisk er vi som velger våre tanker   

       - vi dermed er ansvarlige for våre egne emosjoner, handlinger og våre liv 

ja da kan vi bruke den bevisstheten til å skape. Skape mer av det vi ønsker, og mindre av det vi ikke ønsker!

Vi lever i kontraster. For å finne ut hva vi vil, trenger vi å vite hva vi ikke vil. Ofte vet vi hva vi ikke vil, og er flinke til å uttrykke dette. Og det vi fokuserer på, får vi mer av... 

Det er jo som oftest når vi er syke at vi tydeligst ønsker å være friske, ikke sant? Eller når vi mangler penger skulle vi ønske vi hadde mer? Det er når vi er stresset vi gjerne skulle hatt litt mer ro? Og ofte fokuserer vi mer på fraværet av det vi ønsker, enn selve ønsket. Det er som å si at "jeg skulle ønske jeg kunne vært frisk og rask, men nei, slik har jeg ikke hatt det på årevis". Signalene man sender ut da blir som et uklart radiosignal, bare "skurr". 

Når opplever vi negative emosjoner? Jo, når vi tenker negative tanker. Da er svingningene vi sender ut i disharmoni med svingningene i ønsket. For eksempel når vi uttrykker et ønske om å være frisk, men fokuserer på sykdommen. Da opplever vi motstand. Vi vet at ønsket ikke kan manifesteres når vi er i disharmoni. Vi trenger å komme i en tilstand slik at vi kan tillate, ta imot, åpne opp for at ønsket kan manifesteres.

Det er viktig å slappe av og ikke være for strenge mot oss selv når vi opplever negative emosjoner. Se heller på disse følelsene som nyttige, fordi de forteller deg at ditt radarsystem virker! Disse emosjonene forteller deg at du trenger å foreta deg noe for å komme i harmoni igjen. Da vet du at du har aktivert noe i deg selv, som ikke er særlig bra for deg. Og når disse svingningene aktiveres, oppstår det en motstand i deg som holder deg borte fra det velværet som ellers ville ha vært der.

Det er DA du bruker det du vet om tanker og følelser til bevisst å velge en tanke som føles bedre. Ved å bruke fantasien kan vi se for oss, visualisere, at vi har det vi ønsker. Hjernen skiller ikke mellom fantasi og virkelighet. Hjernen skiller ikke mellom hva du opplevde for ti år siden og det du opplever nå. Hjernen reagerer på tankene du tenker i dette øyeblikk. Det du tenker, er det du opplever. Kroppen din reagerer på det du tenker nå. Kjemien i kroppen forandres etter det du tenker nå. 

Derfor er det for eksempel ikke så lurt å koke suppe på noe som skjedde for ti år siden, å spille en gammel plate om igjen, å skape de samme emosjonene om igjen, så lenge de ikke er nyttige for deg. 

Derimot er det nyttig å bevisst bruke fantasien for å skape gode emosjoner og harmoni. Ved å gjøre det tiltrekker du deg mer med samme svingning som det du ønsker. Ved å holde fast på harmonien og samsvaret vil ønsket etter hvert manifestere seg. Jo mer du trener på å være i svingninger uten motstand, desto mer tilfreds vil du føle deg. Og de tingene som du ønsker deg, vil begynne å strømme lett inn i din opplevelse. 

Neste gang du opplever et eller annet ubehag, så vit at ubehaget du føler, bare skyldes at du er bevisst på motstand. Det er på tide å slappe av og puste. Cellene i kroppen står i forbindelse med den energien/livskraften vi skaper. Når vi føler glede, er alle kretsene åpne og energien strømmer fritt. Når vi føler skyld, bebreidelse, frykt eller sinne, er kretsene avstengt og energien/livskraften blokkeres. Det handler om å overvåke disse kretsene og holde dem så åpne som mulig. Cellene i kroppen vet hva de skal gjøre. Du skal ikke "fikse" noe som helst. Bare la energien flyte fritt i kroppen.

Det finnes ingen tilstander som ikke kan forandres. Alle malerier kan males på nytt. Du kan skrive om manuskriptet i ditt liv. I menneskenes liv finnes det mange begrensende tanker. Disse tankene kan få det til å virke som om disse såkalte uhelbredelige sykdommene eller uforanderlige tilstandene ikke kan endres. Men de er bare "uforanderlig" fordi du tror det er slik. Det finnes ingen begrensninger i kroppens evne til å helbrede seg selv, andre enn de overbevisningene du har.

Det er naturlig for deg å være frisk. Hver gang du opplever emosjonell eller fysisk smerte i kroppen, betyr det alltid det samme: "jeg har et ønske som påkaller energi, men jeg har en overbevisning som ikke tillater det jeg ønsker, så jeg har skapt motstand i kroppen". Løsningen er at du hver gang slapper av og bevisst leter etter en følelse av lettelse.

Nesten bakerst i boka står følgende herlige påstand:

"Enhver sykdom ville kunne helbredes på noen få dager -enhver sykdom- hvis man kunne få tankene vekk fra den og få andre svingninger til å dominere. Hvor lang tid det tar å helbrede den, avhenger av hvor mye sammenblanding det i alt dette. Alle sykdommer i den fysiske kroppen bruker nemlig mye lenger tid på å oppstå enn på å bli forløst."

Boka omhandler mange prosesser og forslag til hva du kan gjøre for å forandre svingningene og komme i harmoni med dine ønsker, uansett hvor du er på den emosjonelle skalaen. Denne lista nedenfor er en del av den siste prosessen som er beskrevet: 

Prosess nr 21: Å få tilbake en naturlig helsetilstand

• Det er naturlig for kroppen min å være frisk
• Selv om jeg ikke vet hva jeg skal gjøre for å bli bedre, vet kroppen min det
• Jeg har milliarder av celler med hver sin bevissthet, og de vet hvordan de skal oppnå sin individuelle likevekt
• Da denne lidelsen begynte, visste jeg ikke det jeg vet nå
• Hvis jeg hadde visst den gang hva jeg vet nå, kunne ikke denne lidelsen ha fått begynt
• Jeg trenger ikke å forstå årsaken til sykdommen
• Jeg trenger ikke å forklare hvordan jeg opplever sykdommen
• Jeg trenger bare etter hvert å gi slipp på sykdommen
• Det spiller ingen rolle at den begynte, for den er iferd med å endre kurs akkurat nå
• Det er naturlig at det vil ta en viss til før kroppen kan begynne å komme i samsvar med de nye og bedre tankene jeg har om velvære
• Ingenting av dette haster
• Kroppen vet hva den skal gjøre
• Velvære er naturlig for meg
• Mitt indre vesen har nøyaktig oversikt over den fysiske kroppen
• Cellene mine ber om det de trenger for å trives, og kildeenergien svarer på disse forespørslene
• Jeg er i de beste hender
• Jeg skal slappe av nå og tillate at kroppen og kilden snakker med hverandre
• Den eneste oppgaver er å slappe av og puste
• Jeg kan klare det
• Jeg kan lett klare det

Hvis dette er noe du trenger og som taler til deg, så kan jeg varmt anbefale boka. Det er slike ord vi trenger, ord som gir kroppen et valg. Som forteller at vi HAR et ord med i laget om hvordan ting skal utvikle seg for oss. Og det har vi. Ikke bare ett ord, det er faktisk vi som STYRER SKUTA:)

"Grunnen til at du ikke allerede har fått det du ønsker deg, er at du holder deg selv fast i et svingningsmønster som ikke stemmer overens med svingningene i ønsket ditt. Det er den eneste årsaken - for evig og alltid!"

Velværet ER der. Det trenger bare å TRIGGES:)

Skeptisk.no ?

Alle har vi vært skeptiske. En eller annen gang. Til ett eller annet. 

Det vi er skeptiske til er ofte det vi ikke vet mye om, ikke har noen erfaring med. Vi er skeptiske fordi det vi står ovenfor føles utrygt, eller fordi vi føler tap av kontroll. Enkelte er mer åpne for nye ting enn andre. Noen er skeptiske til alt. Heldigvis åpner stadig flere for den muligheten at det finnes flere svar enn det de er blitt tillært.

Hvem liker vel forandringer? Det var da alltid bedre før? Hvorfor kan vi ikke gjøre det slik vi alltid har gjort, det fungerte da helt fint? Det som er kjent for oss føles trygt. For eksempel blir vi i dårlige ekteskap fordi det er kjent for oss, og dermed trygt på en merkelig måte. Vi er skeptiske til det som er nytt fordi det fører med seg utrygghet. Vi vil beskytte oss mot frykt, som oppleves som ubehagelig. Frykt for fremmede mennesker, fremmede religioner, fremmede land, fremmede tenkemåter. Fremmedfrykt. Vi vil vite helt sikkert før vi godtar noe. 

Vi mennesker trenger bevis. Helst vil at andre skal skaffe oss de bevisene vi trenger. Selv føler vi oss ikke gode nok. Vi stoler ikke nok på oss selv til at de bevis vi kunne skaffe til veie ville gjort oss trygge nok. Derimot stoler vi på eksperter, leger, professorer og andre høyt utdannede mennesker. Vi stoler på studier publisert i viktige tidsskrift. Undersøkelser som er gjort i vitenskapens navn. Det kan vi stole på. For jorda er jo flat, ikke sant? Eller nei, det stemmer, det var gammel vitenskap det..

Majoriteten av oss liker ikke å tenke selv. Vi er eksperter på å fordele skyld. Og skylda for alt som skjer med og rundt oss, er alltid "de andre" sin feil, ikke sant? Vi synes at det er verden omkring oss det er noe galt med. "Andre" gjør oss sinte, "andre" stresser oss og ødelegger for oss. Det er til og med andre sin skyld at du kom for sent til flyet eller strøk til en prøve, kjeftet på ungen din?  Ansvarsfraskrivelse kalles det. 


 Alt dette går vi rundt og tenker og lever etter. Vi lar de andre få ta ansvaret. For humøret vårt, for hvordan dagen vår skal bli, for helsa vår, for livet vårt. Tar du en pille for alt som er ille? Om du får valget mellom å gjøre noe med livsstilen eller bruke medisin resten av livet, hva velger du? Tar du ansvar eller fraskriver du deg det?


Hun eller han, mor eller far, læreren eller legen, "noen" sa at det var slik, så da er det slik. Det er jo forsket på dette, så da er vel det "sannheten" da. 


Alle som noen gang har oppfunnet noe nytt, er uten unntak mennesker som har våget å tenke nytt. Helt vanlige mennesker som meg og deg har gjort revolusjonære oppdagelser som har fått enorm betydning for den verden vi lever i. Mennesker har gjort det umulige mulig så lenge vi har eksistert på jorden. 


Det starter med en. Ett menneske. Ett menneske som våger å tenke nytt. Siden mennesker som oftest holder med majoriteten, eller den som roper høyest, er mest populær eller sterkest, eller den som kan slå i bordet med et allment akseptert "bevis", så tar det TID. Det tar tid før en ny tanke, en ny ide får festet rot og kan vokse. Vi må igjennom en prosess, gjennom tryggheten i den gamle tenkemåten, gjennom motstanden og frykten for forandring, gjennom skepsis og ikke-tenking. Vi trenger en tilvenningsperiode, vi trenger å se at andre også godtar.


Vi er som jeg har skrevet om før, ganske like en flokk med sauer. Vi dulter etter ledersauen og gjør som alle andre. Følger andres retning. Kommer noen med en ny ide, pøser vi på med motstand og lar personen få gjennomgå. Gjør narr av vedkommende og det han eller hun står for. For vi er trygge så lenge vi gjør som de andre. Så lenge vi følger ledersauen. Så lenge vi ikke skiller oss ut.




Vi er ikke bare skeptiske. Vi analyserer ALT. Analysen vår er med på å ødelegge for mye potensiell vekst i oss mennesker. Vi bruker flotte ord og formuleringer som vi føler gir oss tyngde og kraft når vi uttaler oss. Som vi føler beviser det vi står for. Som kanskje skjuler noe av den usikkerheten vi føler innvendig? Vi gjemmer oss. Vi gjemmer oss bak de andre, så vi slipper å stå til ansvar selv. Bak de andre, bak eksperter, leger, professorer, høyt utdannede, studier og vitenskap; bak det vi anser som bevis. For bevis kan liksom ikke bestrides. 




Vi trenger å rette mer fokus på egen styrke. Vi trenger å ta tilbake troen på oss selv, og på hva vi kan utrette. De andre er verken bedre eller verre enn oss. Vi har alle de samme mulighetene. Å være høyt utdannet, prest eller lege, advokat eller vitenskapsmann gjør ingen til noe overmenneske. Vi er bare mennesker alle sammen. Det er ikke sikkert at det mennesket du ser opp til er så veldig mer trygg innvendig enn hva du er. 


Det er ikke sikkert ting er slik du tror. Mobberen i skolen kan være den som strever mest hjemme. Den mest selvsikre utad kan være redd innvendig. Medarbeideren som ser ut til å ha stålkontroll kan være på randen til sammenbrudd. Han som blir ansett som "dum" kan være den smarteste i klassen. Hun som var "stygg og feit" kan gå fra å være andungen som blir til en vakker svane. Din verste fiende kan bli din beste venn. Ektemannen kan være homofil eller din egen sønn kan bruke narkotika uten at du aner noe. Legen din som du tror skal "fikse" deg når du trenger det er kanskje egentlig ikke lege. Legemiddelindustrien tjener penger på deg. Vitenskapelige bevis og andre fakta er ikke alltid det du tror de er. 


Skjønner du? Verden omkring deg er ikke alltid det vi tror den er. Jorda som en gang var flat er blitt rund. Vi må begynne å tenke selv. Vi  må tørre å stole på oss selv igjen. Ja, vi trenger skepsisen, eller rettere sagt den sunne varianten av den. Å undersøke noe nærmere før vi hopper i det kan være lurt og spare oss for mye unødvendig trøbbel. Å være skeptisk er sunt så lenge den ikke begrenser oss. Så lenge det ligger nysgjerrighet og utforskningstrang i den. 


Men når skepsisen begrenser oss, da er den ikke lenger sunn. Når vi nekter å godta eller ta inn nye måter å tenke på. Når vi nekter å gi nye ideer en sjanse. Når vi lukker oss for alt som er nytt. Når vi plasserer noen eller noe i bås. Når vi slår alle over en kam. Når vi sier at alle utlendinger er kriminelle, eller at alt som er alternativ tenking er bullshit. Når vi gir noen eller noe skylda for hva som skjer med oss. Når vi angriper andre som snakker av erfaring og nekter å tro på dem. Når vi gjemmer oss bak vitenskapelige bevis, "fagfolk" og andre. Når vi avskriver "mannen i gata" og "vanlige" menneskers erfaringer og gjemmer oss bak det stadige hakket i plata "anekdoter er ikke bevis". Da er det ikke snakk om skepsis lenger, men ren frykt.




Det finnes så mange der ute som uttaler seg om ting de ikke vet noe om. Som rakker ned på de som faktisk prøver å hjelpe. Som føler seg "høye" og liker seg godt pga den PR de får ved å rakke ned på det som er nytt, kontroversielt eller annerledes. Ved å gjøre det får de mange tilhengere, siden de fleste av oss henger oss på den som roper høyest eller er sterkest. Siden mange er som sauene i flokken. Vi blir med på å skvise ut den som er annerledes, den nye tanken eller ideen, for da føler vi at vi greier å hevde oss selv. 


Husk da bare, at den som roper høyest kanskje bare gjemmer sin egen usikkerhet bak sitt skeptiske skall.




Tro på deg selv. Vi lærer av egne erfaringer. Anekdoter er svært viktige. Du er viktig. Dine tanker og ideer er svært viktige. La ikke noen skvise deg ut. Tørr å tenke annerledes. Ut av boksen. Tørr å tenke nytt. Du kan skape mirakler. Du kan gjøre det umulige mulig.  






What makes you DIFFERENT, makes you BEAUTIFUL!

Avslutter med en setning full av visdom: 


" A non-doer is very often a critic - that is, someone who sits back and watches doers, and then waxes philosophically about how the doers are doing. It`s easy to be a critic, but being a doer requires effort, risk, and change."


Wayne Dyer