Vi hadde i løpet av dagen funnet ut at dette var den store superbowl finaledagen i USA. Da fikk vi en flott mulighet til å oppleve litt ekte stemning, og ble anbefalt en pub for kvelden. Der var det 40-50 skjermer passert rundt omkring i lokalet, og etter å ha ventet i 20 minutter, ble det ledig bord til oss. Jeg tenkte å gjøre som de andre, ta meg en pils. Det viste seg å være lettere tenkt enn gjort. Først måtte jeg vise legitimasjon. De undersøkte den og spurte hvilken stat Norge lå i... Så måtte ekspeditrisen hente sjefen sin, som også kom for å se på førerkortet. Omsider fikk jeg bestille, og kunne nyte noen smaksprøver av ulike lokale brygg. 
Jeg ble fort mettet på amerikansk fotball. Kampen varer vel opprinnelig mellom en og to timer, men ble trukket ut i timesvis. De viste 5- 10 minutter spill, så ble det 15 min pause, så noen minutter fotball igjen, så pause, i det uendelige. Det føltes som om de rakk ett "avkast", så løp de, falt, og så ble det pause. Alt mens 100vis av amerikanere ropte "åååååå" og "oooooo":) Kjempeartig opplevelse uansett, absolutt gøy å ha opplevd!
Så var den store dagen kommet, mandag 6 februar, og vi dro til The Goldberg Clinic. Innenfor døra satt David, Dr. Goldbergs "intern" og tok imot pasientene. Det ble et hjertelig møte. Jeg satt i venterommet og fylte ut en haug med papirer, før det ble min tur. Heldigvis hadde de ordnet med meg som dagens siste pasient, og avsatt god tid. Dr. Goldbergs hund Russel vandret rundt i lokalene, og var som en slags sykepleierske å regne. Snodig med en doktor som har med hunden sin på jobb:) Først gav jeg Dr. Goldberg og David gavene jeg hadde kjøpt til dem på flyplassen før jeg forlot Norge. En viking-caps, en elg-kopp og en elg-bamse. Dr. Goldberg viste meg et esel av akkurat samme type som elg-bamsen. Den hadde han fått fra noen andre tilreisende. Goldberg mente hele stunden var som julaften, og ville helst bare fortsette gavedrysset:)
Vi satt sammen alle tre i nesten to timer. Jeg hadde på forhånd skrevet ned historien om meg selv, med de detaljene om meg, min helse og mitt liv jeg trodde var viktig for dem å vite. Jeg tenkte det ville spare oss tid samt at jeg da ville slippe å sitte der å famle etter de rette engelske ordene. Doktor Goldberg streket under det han syntes var av interesse, og spurte der han lurte på noe. Jeg ble undersøkt, tatt temperaturen på, leverte urinprøve, tatt blodtrykk, målt, kikket på (øyne, tunge, fingre osv), og så ble jeg satt på vent, mens herrene trakk seg tilbake for å diskutere. Jeg satt der sammen med hunden Russel og ventet en god stund.
Da de var tilbake, hadde de kommet frem til hvilke tester de ville at jeg skulle ta. De gikk igjennom hvilke tester det var snakk om, og fortalte hva hver test kostet, bad meg se igjennom, og underskrive hvis jeg samtykket. Vel, jeg hadde reist dit av EN grunn, og det var for å bli testet, så det var ikke mye å tenke på. Jeg skrev under, og vårt første møte var over.
Jeg trodde klinikken hadde eget laboratorium hvor testingen foregikk. Men på klinikken var ingen andre enn de to (og jeg som hadde spekulert på om de to var så nærme hverandre at de hadde sjansen til å kommunisere i løpet av en dag..).
Vel, David fant da fram testene, som jeg skulle gjøre selv i løpet av uken jeg var der. Det var spyttprøver over en dag, morgen, lunch middag og kveld. Det var avføringsprøver over 3 dager. Det var blodprøver i 3 ulike type tester. Vi dro tilbake til hotellet og jeg satte meg ned for å lese instruksjoner. Noen skulle oppbevares i kjøleskap, andre i romtemperatur, noen skulle sendes innen 24 timer, andre kunne ligge lenger. Så det ble litt organisering, slik at jeg kunne utføre disse testene, samt se litt av Kennesaw og Atlanta mens vi var der. Jeg skulle utføre testene over de neste 4 dagene, og så levere dem på klinikken torsdag morgen.
Tirsdag bar det i veg til nye shoppingsenter. Mye interessant å se overalt. Vi hadde planlagt å besøke Kennesaw Mountain National Battle Field Park, og fant ut at det var lurt å få seg noe å spise først. På vegen kom vi over noe som mest lignet en forfallen svart brakke midt i "hutiheiti". Jaja, tenkte vi, og stoppet der. DET viste seg å bli en interessant erfaring. Innenfor dørene var det like mørkt som bygningen var på utsiden. Før vi rakk å ombestemme oss ble vi dratt bort til et bord av en uappetittlig dame, og vi var fanget i Louise`s restaurant. "Country cooking at it`s best" stod det på skiltet utenfor. Jo, snakker "at it`s best"!!!
En dame i skikkelig amerikansk størrelse (jo, alt ER stort i Amerika!) kom vaggende bort til nabobordet, magen hennes veltet ut over bordet deres, og hun spurte "what you guys havin`today?". Jeg trodde jeg skulle kaste opp etter hvert som jeg fortsatte å være vitne til det som skjedde. Servitrisen vagget videre, i sine grusomt skitne klær, mens hun nøys og tørket munnen med ermet. Vi fikk bestilt, mens jeg lurte på hvordan jeg skulle komme meg derfra. Jeg husket med gru innleggelsen på det lokale hospitalet i Egypt, og bestemte meg for at jeg skulle IKKE utsette meg for en reprise av noe sånt der i USA. Det var forøvrig bra det var mørkt som natta inne i resturanten. Skitten var mindre synlig da. Men ikke usynlig dessverre. Listene rundt vinduet hadde engang vært hvite, de var nesten svarte, tapeten lignet mest strisekker, og var STIFTET fast i veggene.
Da servitrisen gikk inn på kjøkkenet og samtidig leverte fra seg en nys som bar mange meter inn på maten vår, bestemte jeg meg for at det var nok. Jeg spurte om å få maten "to go", og kunne ikke komme meg fort nok ut derfra. Servitrisen kom med maten, og regningen slapp hun ned fra den klissete hånda si som en krøllet liten papirlapp ned på bordet. Serviettene var slitte i kantene og så brukte ut, og vi betalte, takket og gikk. Gurimalla så glad jeg var for å være ute i "frisk" luft igjen. Maten gikk rett i søpla, og vi fortsatte leitingen etter et sted å spise.
Endelig fant vi Jimmy John`s. Der var det rent og pent, vi fikk store baguetter fylt med MYE mat. Da jeg bestilte spurte de om jeg ville ha med chips, og jeg tenkte at; ja, hvorfor ikke, så jeg takket ja. Baguettene kom, og jeg ventet på chipsen. Til slutt måtte jeg spørre om chipsen, skulle den kanskje komme litt senere? Dama bak disken bare pekte ned og sa: ta selv. Det var ikke chips av typen pommes frites, forstås, det var potetgull. Fant etterhvert ut at de over dammen spiser potetgull til alt. De hadde forresten et kult skilt der inne: 
Etter maten oppdaget vi at Starbucks lå like ved, og gikk inn for å se hva de solgte der:) Siden vi var i store USA flesket jeg til med en mocca kaffe, siden de sa at det var den typen kaffe som smakte mest av sjokolade:) Jeg liker jo ikke kaffe, men kakao, DET liker jeg:) Igjen kunne vi sitte ute i sola og nyte. Mocca kaffe var skikkelig godt, og jeg var hekta på starbucks!
Og, da det sto en politibil der, kunne jeg bare ikke dy meg....Arrestert:)
Endelig kunne vi bestige Kennesaw Mountain National Battle Field Park. Nede ved veien var et museum og en butikk hvor man kunne kjøpe kart og souvenirer. Jeg var stor fan av serien Nord og Sør som gikk på TV da jeg var yngre, og det var artig å få med seg et slikt historisk sted. I juni 1864 var det at over 5 350 soldater ble drept der på fjellet, i krigen mellom nord- og sørstatene. Vi bestemte oss for å gå til toppen. Det lukta så godt av vår og blomster på tur opp, og så viste det seg at det var blomstring på trærne der. Skikkelig vårstemning:) 
Da vi nesten var oppe, gikk jeg forbi en dame med en liten hund. Hun så min mariustunika som jeg hadde på meg og spurte; "er du Norsk?" Det viste seg å være en dame med Norske aner, som hadde besøkt Norge flere ganger og hadde slektninger i Norge. Dessverre husker jeg ikke hva dama heter, men navnet på hunden husker jeg, for hun het Solveig:) Hunden som dama hadde før Solveig, den het Gudrun:) Stødige norske navn:) Utsikten fra toppen var kjempefin, vi så rett til Atlanta sentrum. Her er noen bilder fra turen:
Vi var innom Marietta sentrum på veg tilbake til hotellet, og spaserte i gatene der. Et trivelig lite sted, fin atmosfære og pene hus:)Legger ut siste del av dette så snart det går i orden med nedlasting av bilder:)
