Livet er så mye. Noen blir født. Noen dør. I det ene øyeblikket er du frisk som en fisk, det neste øyeblikket er du ikke i stand til å bevege deg omtrent. Den ene dagen elsker du, den neste er følelsene gjort om til hat. Familien som vanligvis skal stå samlet, splittes. Vi er snille mot hverandre, for i neste sekund å snakke bak ryggen på hverandre. I tillegg til at vi bedriver en hel del tankelesing, som jeg har skrevet om før. Vi "vet" hvordan andre er, hva de tenker og føler og synes, uten at vi egentlig gjør det. Egentlig er det selvsagt omvendt: på seg selv kjenner man andre.
Livet er så mye, på godt og vondt. Men selvsagt ikke bare svart og hvitt. Livet er også alt imellom, hele gråtoneskalaen.
På torsdag døde mormor. Hun døde på samme dag som "reservemora mi" -og mamman til bestevenninna mi- ble født. Hilde het hun, og døde for snart ett år siden. Mormor ble 96 år, Hilde 53 år. Torsdag ble en rar dag. Jeg var på veg for å legge blomster på grava til Hilde fordi det var hennes bursdag, da mormor sovnet inn. Så istedet for en tur på kirkegården, ble det bisettelse hjemme hos mormor. En trist men fin stund. Jeg har aldri vært i bisettelse før, men jeg synes det var en god måte å ta farvel på. En epoke er definitivt over, og mye går tapt med mormor. Ingen besteforeldre igjen. Hilde etterlot seg et enormt tomrom, hun var både en fantastisk mor for Anne-Mette, og reservemamma til flere.
Så tar høstferien til og jeg er glad for noen dager fri. Starter med 3T-fest med de flotte kollegaene på 3T Levanger. Våre sammenkomster er aldri overlatt til tilfeldighetene. Godt planlagt, og festkomiteen viser virkelig både kreativitet og glede ved å lage disse flotte festene for oss. All ære til dem! At jeg har forfalt enormt de siste to månedene er jo meget sårt, og kommer enda bedre til uttrykk sammen med de jeg vanligvis trener sammen med. Nå er trening bare en fjern drøm. Og skal jeg høre på leger og statistikk, vil det bare bli verre. Det kan jeg ikke leve med. Så jeg jobber konstant med mine trossystemer og tenker muligheter. Selv om det er tungt og krever mye.
Helt siden jeg tok LP- seminaret for noen år siden, har jeg ønsket å utdanne meg til instruktør. Som så ofte før fant jeg alltid grunner til ikke å gjøre det. Lille meg kunne ikke, jeg har ikke penger, taper alt for mye inntekt osv. Da var jeg til og med frisk. Nå er situasjonen en helt annen. Likevel sendte jeg en mail til hovedkontoret deres, for å høre om mulighetene for å utdanne seg i Norge, eller via videooverføring. Jeg grep et lite halmstrå, og så skjedde det noe stort! Jeg fikk svar om at de i år har startet muligheten for å ta det første året hjemmefra, via dvd`er, video-oppgaver og 2 reiser til London på slutten av året. Og selv om det egentlig gjelder for de utenfor Europa, og bare for de som har erfaring med klienter, fikk jeg JA fra Phil Parker!! Så hvis jeg vil, kan jeg hive meg på, selv om de startet for en måned siden!
Jeg rives i to retninger:
GamleCamilla som sier: du er syk, og mest sannsynlig blir du mye verre. Du kommer mest sannsynlig ikke til å greie det. Du jobber 100 % og har to barn OG er syk. Hvordan skal du greie å studere 12 timer i uka pluss sende videoer i tillegg??? Og bare tenk på hva det koster! Du må ut med rundt 70 tusen kroner for dette, og hvis du avbryter, går pengene i vasken. For ikke å snakke om språkproblemene. Det kreves god teknisk engelsk, og du har glemt det meste av engelskkunnskapene for lenge siden. Dette skjer for fort, du må bestemme deg i løpet av helgen. Du kan bli mer stresset av dette, og det er det siste du trenger. Du må vente et år å se an situasjonen først. Det er det lureste.
Den andre delen av meg sier: Go for it! Just do it! Du vet aldri hva du er i stand til hvis du ikke prøver! Du "studerer" jo like mange timer uansett, du leser selvutviklingsbøker hele tiden. Dette vil i tillegg være helbredende for deg. Skal du gå på vannet, må du komme deg ut av båten! Dette er din mulighet, grip den!
Jeg vet hva jeg vil, men men men det er så mange men her. Noen som har noen synspunkter så bare kom med dem:)
Så tar høstferien til og jeg er glad for noen dager fri. Starter med 3T-fest med de flotte kollegaene på 3T Levanger. Våre sammenkomster er aldri overlatt til tilfeldighetene. Godt planlagt, og festkomiteen viser virkelig både kreativitet og glede ved å lage disse flotte festene for oss. All ære til dem! At jeg har forfalt enormt de siste to månedene er jo meget sårt, og kommer enda bedre til uttrykk sammen med de jeg vanligvis trener sammen med. Nå er trening bare en fjern drøm. Og skal jeg høre på leger og statistikk, vil det bare bli verre. Det kan jeg ikke leve med. Så jeg jobber konstant med mine trossystemer og tenker muligheter. Selv om det er tungt og krever mye.
Helt siden jeg tok LP- seminaret for noen år siden, har jeg ønsket å utdanne meg til instruktør. Som så ofte før fant jeg alltid grunner til ikke å gjøre det. Lille meg kunne ikke, jeg har ikke penger, taper alt for mye inntekt osv. Da var jeg til og med frisk. Nå er situasjonen en helt annen. Likevel sendte jeg en mail til hovedkontoret deres, for å høre om mulighetene for å utdanne seg i Norge, eller via videooverføring. Jeg grep et lite halmstrå, og så skjedde det noe stort! Jeg fikk svar om at de i år har startet muligheten for å ta det første året hjemmefra, via dvd`er, video-oppgaver og 2 reiser til London på slutten av året. Og selv om det egentlig gjelder for de utenfor Europa, og bare for de som har erfaring med klienter, fikk jeg JA fra Phil Parker!! Så hvis jeg vil, kan jeg hive meg på, selv om de startet for en måned siden!
Jeg rives i to retninger:
GamleCamilla som sier: du er syk, og mest sannsynlig blir du mye verre. Du kommer mest sannsynlig ikke til å greie det. Du jobber 100 % og har to barn OG er syk. Hvordan skal du greie å studere 12 timer i uka pluss sende videoer i tillegg??? Og bare tenk på hva det koster! Du må ut med rundt 70 tusen kroner for dette, og hvis du avbryter, går pengene i vasken. For ikke å snakke om språkproblemene. Det kreves god teknisk engelsk, og du har glemt det meste av engelskkunnskapene for lenge siden. Dette skjer for fort, du må bestemme deg i løpet av helgen. Du kan bli mer stresset av dette, og det er det siste du trenger. Du må vente et år å se an situasjonen først. Det er det lureste.
Den andre delen av meg sier: Go for it! Just do it! Du vet aldri hva du er i stand til hvis du ikke prøver! Du "studerer" jo like mange timer uansett, du leser selvutviklingsbøker hele tiden. Dette vil i tillegg være helbredende for deg. Skal du gå på vannet, må du komme deg ut av båten! Dette er din mulighet, grip den!
Jeg vet hva jeg vil, men men men det er så mange men her. Noen som har noen synspunkter så bare kom med dem:)
Neste uke gleder jeg meg til å få noen dager sammen med mine beste venner. Vi skal på hyttetur til Åre. Alltid hyggelig med dem. Savner dem. Det blir godt å komme seg hjemmefra en tur igjen:) Det er meldt snø da, så det kan bli omlegging av dekk og pakking av mye klær:)
Ellers hadde jeg forresten en kjempebra flush på fredag. Lenge siden det har kommet så mye stein ut! Jeg spiste lettere i dagene før flushen denne gangen, og stoppet matinntaket tidligere samme dag, mulig det utgjorde forskjellen. 3-4 tømminger med steiner alle gangene er jeg veldig fornøyd med. Jeg har spist bare grønnsaker og salat i 2 uker nå, merker ingenting. Men man må holde ut en god stund for å merke forskjell. Og det er liten tvil om at det er bedre for kroppen å spise det jeg gjør nå, enn det jeg vanligvis spiser. Og hva gjør man ikke for å bli bedre? Når man er syk nok, gjør man hva som helst. Fordi man har ingenting å tape. Alt å vinne. Jeg føler at jeg trenger en god tarmrens, og venter på at 3daycleanse skal komme på lager, de er for tiden utsolgt. Den vil jeg prøve.
Jeg har jobbet flere ganger inn i meg selv den siste uka. Jeg er i gang. Jeg føler nå mer lyst til å sette meg ned, men finner fremdeles unnskyldninger, så jeg er ikke inne i noen flyt enda. Unger må underholdes, things to do osv. Men jeg er i gang! Har søkt svar, omskapt minner, tappet iveg på følelser, brukt venstre hånd til å skrive svar. Det siste anbefaler jeg deg å prøve. Det er helt utrolig hva som kommer ut.
Spør deg selv hva er dine egenskaper, gode og mindre gode. Skriv ned alt du kommer på med skrivehånda di. Bytt så hånd, og gjør det samme med den ikke-dominerende hånda. Ikke tenk, bare skriv det første som faller deg inn. Hold på til det ikke kommer mer. Sant og si ble jeg ganske fornærmet over venstrehånda mi. Fikk fram et par mindre flatterende egenskaper i meg, som jeg ikke hadde erkjent. Arti øvelse. Nå bruker jeg den til å spørre om andre ting også. Får opp spennende ting, som jeg skal omskape. Prøv så får du se selv:)
God høstferie til alle!!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar