Livet er ikke en dans på roser. Det er å lære seg å danse i regnet. Jeg har jobbet innover og omskapt hendelser nesten hver dag i det siste. Jeg kan få opp noe gammelt som får tårene til å stå i øynene, enda det hendte da jeg liten jente. Jeg har omskapt og tatt personer inn i hjertet mitt. Noen er det lett å ta inn dit, andre er det litt mer jobbing med. Noen ganger kjenner jeg på motstand som en som en enorm stein i brystet. Det er den steinen jeg vil løse opp og gi slipp på. "Dråpen uthuler steinen. Ikke med makt, men ved stadig å falle". Jeg avslutter alltid med å tilgi meg selv og andre, og ta meg selv og andre inn i hjertet mitt.
Jeg tapper også løs på mine følelser etter hvert som de dukker opp. Jeg vet ikke på forhånd hva jeg skal jobbe med, jeg tar det som kommer opp, og jobber med å helbrede meg selv fra innsiden og ut. Det nytter ikke å ta alle hendelser i livet opp for å omskape dem, det er for mange. Så jeg jobber heller med følelser og forhold til andre og meg selv. Det kommer aldri til å gå tomt av materiale, nye ting skjer stadig:)
Jeg er glad for at jeg er i gang. Jeg er i startgropen. Jeg trenger øving. Så vil det bli stadig lettere. Inntil målet er nådd. Det som ligger under toppen av isfjellet vil komme fram, litt etter litt. Mitt eget språk, sannheten om meg selv. Den vil sette meg fri:)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar