CARPE DIEM

Jeg har lenge hatt diktet Carpe Diem som et av mine favoritter. Jeg får stadig mer sansen for vakre dikt, som har noe å fortelle, som i likhet med sitater får meg til å reflektere, og som rører ved noe i meg.

Budskapet å gripe dagen - carpe diem- er i mine øyne et av de viktigste budskap å formidle videre i vår verden. Denne egenskapen har barna, og vi hadde den selv en gang. Det ER mulig å finne den igjen! Den er ikke borte, bare gjemt under at tykt lag med ting vi stadig vekk må gjøre, bekymringer for morgendagen eller hva som skjedde i fjor...

Å finne egenskapen å være tror jeg er det viktigste du kan gjøre for deg selv og din helse. Vi er jo tross alt humanbeings, ikke humandoings, ikke sant?

Noen dikt er bare så gode at de må deles, her er noen av dem:





 

Være..

Midt i vår travle og hektiske flid,
og selvforskyldte mangel på tid..
glemmer vi ofte det enkle og nære
gleden ved det å få lov til å være…

Til deg

Gi natten et kyss og

Dagen en klem..

Gråten en sjanse og

Latteren et hjem..

Gi angsten et ansikt og

Gleden et speil..

Gi deg selv rett når

Andre tar feil..

Carpe Diem

Himmelen, solen, latter og gråt…

Vi er alle i samme båt..

Venner og venner og venner min venn..

Du lever i dag og aldri igjen..

Du er deg selv, glem ikke det

og hver er sin egen lykkesmed..

Gjør som du vil, ikke som andre..

Søk etter veien du selv vil vandre..

Livet er vakkert, bruk det i dag..

Skrik ut din glede, må du så klag..

Kjenn på din lykke, glem disiplin..

Carpe diem.. Dagen er din!!

 

Ryktet

Det startet som en spire i en skitten grøftekant,
og der blant grums og søle det sin første næring fant.
Men skitt er jo som kjent den beste gjødsel en kan få,
og der trives enhver spire om den kun i fred får stå.

Det vokste og ble større, og lik roser på ei eng
det pyntet kraftig opp et ellers kjedelig terreng.
Men roser har som kjent óg skarpe torner der de står,
og de river gjerne huden opp i smertefulle sår.

Det bredte seg utover, lik et tett og fyldig kratt,
slik et buskas gjerne brer seg ut når det først rot har satt.
Men krattet er som kjent forvridd og lunefullt av sinn,
for det stenger for all sikt og slipper intet sollys inn.

Det ble til slutt så mektig som et gammelt eiketre,
og så mangt stod i dets skygge når så kveldssola gikk ned.
For eika er som kjent solid, og både sterk og god, og blir lett en egnet galge - der en spire en gang stod.