Heldigvis har de lovet å vanne imorgen, så vi får se hvordan det utvikler seg....
Nå er det noen måneder siden jeg skrev det siste innlegget på Trine Grung sin blogg, og jeg tenkte å publisere dette her på min egen blogg idag. Jeg har gjort noen forandringer, men det meste er det samme som før. Jeg kommer til å holde dere oppdatert på hvordan det går, selvsagt:)
NYE UTFORDRINGER….
“Du skal vel over noen broer” sa psykologen jeg gikk til en gang. Akkurat det hadde han rett i, og det gjelder for alle mennesker. Vi kommer bort i vanskelige situasjoner på vår vei gjennom livet. Jeg var en suksesshistorie, jeg var ferdig med mine prøvelser, herfra og inn skulle jeg bruke alt jeg hadde lært til å hjelpe andre. Denne gangen tok jeg feil.
Jeg elsket mitt nye friske liv. Jeg hadde tross alt ikke vært syk i så mange år, og jeg hadde vært frisk inntil den dagen jeg plutselig ikke var det lenger. Men da jeg gjenvant helsen på ny, ble livet rikere. Jeg hadde erfart mye, lært mye, blant annet hvor verdifullt livet er. Jeg hadde ikke tatt særlig godt vare på meg selv. Tidligere var jeg full av fordommer. Mot mennesker som var annerledes, som skilte seg ut. Jeg var en “sau” som fulgte flokken, og brukte all min energi på ikke å skille meg ut. Mennesker som hadde det vondt psykisk, så jeg ned på. Aldri trodde jeg at noe slikt skulle skje meg. Jeg lo av alt som var alternativt og overnaturlig. Alt dette er forandret. Jeg har kvittet meg med fremmedfrykt og fordommer. Jeg ser virkelig at vi alle er forbundet, at vi sammen utgjør en helhet. Alle mennesker har det samme potensialet i seg, inne i oss er vi alle like.
Så begynte nye ting å skje med kroppen min. IGJEN! Jeg fikk vondt i hendene. De ble varme. Så fulgte føttene. Noen dager ingen smerter, andre dager sprutet tårene. Magen begynte å slå seg vrang. Jeg fikk kramper og diare. Jeg begynte å blø fra endetarmen. Leddene fortsatte å gjøre vondt. Smertene fortsatte å spre seg. Knærne ble vonde og det “kneppet” hver gang jeg bøyde dem. Så fulgte albuene, håndleddene, anklene, skuldrene og hoftene….. Jeg ble trøtt og greide ikke gjøre stort. Enkelte dager var det problematisk å ordne håret eller ta bæreposene. Likevel var jeg ikke borte fra jobb mer enn et par dager. Treningene på 3T kjempet jeg meg stort sett igjennom, en dag i uka var mer enn nok å greie. Etter alt jeg har opplevd så kjenner jeg kroppen min godt, og merker når noe er ute av balanse. Jeg så at måten dette utviklet seg på, lignet veldig på revmatoid artritt RA, eller leddgikt som det kalles. Magen ble stadig verre. Jeg gikk ned nesten 20 kg på ett år. Det er ikke gøy å være overvektig, men det er tilsvarende fælt å være for tynn. Det ble en belastning. Overalt hvor jeg gikk fikk jeg høre hvor tynn jeg var, at jeg måtte begynne å spise “ordentlig” mat. Min egen mor sa jeg lignet på et spøkelse….
Hva vet andre om hva jeg spiser? Hva er “ordentlig” mat? Jo, i andres øyne kan det synes å være brød og vafler, ferdigmat full av tilsetningsstoffer og sukker. Det synes de jeg skal spise for å bli bedre! Jeg har lest masse om kosthold for leddgikt. Jeg vet hva som er best å spise for leddplager. Hva vet andre mennesker om årsaken til at jeg er blitt så tynn? Jeg synes virkelig at folk skal tenke seg om før de kommenterer andres vekt og før de konkluderer med noe de ikke har forutsetning for å vite noe om. Det kan faktisk tenkes at et menneske er blitt alvorlig syk, og ikke kan noe for sin vektforandring.
Jeg ble full av frykt igjen, mistet framtidsutsikten min. Jeg så ingen annen framtid for meg selv enn som en forkrøplet dame som ikke kunne leve, bare eksistere. Jeg har sett eksemplene, jeg kjenner behandlingstilbudet og prognosene. Det er ikke oppløftende. Jeg visste hva jeg hadde å gjøre. Jeg hadde ikke noe annet valg. Skulle jeg bli bedre, finne ut om det var mulig å bli bedre, måtte jeg reise meg opp, å begynne å lete, igjen. Etter veier ut av situasjonen.
Jeg gikk motvillig til legen. Jeg visste jo at han ikke kunne gjøre meg bedre i ledd og mage uansett. Men for å utelukke kreft, jeg hadde tross alt gått ned 20 kilo, gjorde jeg det likevel. Jeg hadde vært der og nevnt mine ledd tidligere. Han ville ikke høre på det øret. Jeg har hatt angst, må vite. Kanskje trenger legen å gjøre noe med sine fordommer? Vekttapet tok han alvorlig, fordi det var noe konkret, noe han kunne se med egne øyne. Han mente jeg hadde fått diabetes, siden jeg tidligere har hatt høye blodsukkerverdier. Selv visste jeg at det ikke stemte, karbohydrater kuttet jeg ut da jeg fikk påvist disse høye verdiene. Da det viste seg at jeg hadde rett i det, ble jeg sendt på andre undersøkelser; ultralyd, kolonskopi, gastroskopi… Og den som leter, finner som kjent… Irritabel kolon fant de nederst, og brokk i spiserøret fant de øverst. Foruten en cyste på eggstokken og en cyste i hodet, som jeg nå kaller mine “cystevenner”. Det er tross alt hyggeligere å tenke på dem som det, og etter hvert som man leter og finner blir det hele så tragisk at man bare må le. Likevel tror jeg ikke jeg vil lete mer…
Det må sies å være en stor ekstra belastning å være syk og samtidig ikke bli trodd. Når man er syk vil man helst gå til legen å bli “fikset” så man kan gå hjem å fortsette livet sitt. Men kommer du med leddplager uten et hovent ledd eller utslag på blodprøver, og i tillegg har hatt angst, ja da blir du ikke trodd. Som kjent kan man ha leddgikt uten at det vises på prøver (sero negativ RA) og ikke alle som har RA hovner opp i leddene, selv om det er vanlig å gjøre det. Jeg har hørt og snakket med mange som har gått i 5-10 år ut og inn fra leger og sykehus med sine leddplager uten å blitt tatt alvorlig. Det er et uttrykk som heter at når en pasient med RA kommer inn hoveddøra, så løper legen ut bakdøra. Det illustrerer hvor lite legen har noe å stille opp med i slike tilfeller, og da såkalte kroniske sykdommer i særdeleshet.
Når det gjelder mine ledd så er det bare “å sitte på gjerdet å vente”. Legen sier jeg kan komme tilbake til hvis jeg får et kjempehovent ledd. Da kan jeg henvises til en lege i reumatologi. Aldri i verden om jeg setter mine ben på kontoret til en av dem!
Jeg har studert mye om kosthold. I tillegg har jeg lest bøkene til Robert Young, Hulda Clark, Andreas Moritz, Dr. Jack Goldstein, Joel Fuhrman og Margie Garrison, for å nevne noen. Jeg har kontakt med de tre sistnevnte, og mottar stadig oppløftende og interessant informasjon. Dette er mennesker som selv har hatt RA, artritt, ulcerøs kolitt, og blitt friske. Dette er mennesker med erfaring, og det er det som teller. De er de virkelige forskerne på området, og burde stått i sentrum i stedet for i utkanten.
Penger er ikke et tema for meg når det kommer til helsen. Jeg prøver det jeg mener er verdt å prøve, som har hjulpet andre, og jeg bryr meg ikke om hva andre måtte synes. Selvsagt siler jeg ut seriøs informasjon fra useriøs, selvsagt undersøker jeg godt før jeg prøver noe. Men jeg lar meg ikke skremme av mennesker som kun tror på skolemedisin og det som er publisert i studier og forskningsrapporter. Det finnes mye uoppdaget, for ikke å si oppdaget men ikke godtatt der ute. Både av fysisk og ikke-fysisk art. Og sist og størst; jeg har mine fantastiske redskaper LP og Unique mind ESP. Disse skriver jeg mer om senere.
Det er MIN helse, og nå tar jeg ansvar for den. Det finnes utrolig mange der ute som har blitt friske ved å gå andre veier. Og siden vi alle er ulike og er utsatt for ulik grad og type stress, mat og forgiftning via medisin/vaksiner/miljø osv, så er det ingen fasit på hva akkurat du trenger for å bli frisk. For noen kan et enkelt tilskudd være nøkkelen, andre igjen må gå mye dypere til verks; rense kroppen for alt som hindrer den i å fungere optimalt. Derfor må man prøve seg frem. Egeninnsats må til!
Så hva har jeg gjort, og hvor står jeg i dag?
Jeg har vannfastet i flere omganger, den lengste i 10 dager. Jeg har detox`et MYE på ulike måter, jeg har gått over til et vegetarkosthold, spiser frukt, grønt og nøtter. Salat, dampet og kokt. Jeg ligger totalt unna sukker, mel, snop og bearbeidet mat. Hvitløk, ingefær og nypepulver er gode hjelpemidler. Omega 3 er kjempeviktig. Denne omleggingen har hjulpet for mine ledd! Jeg har gått til tarmskylling, og opplevd at mye gammel skitt kom ut. Jeg opplevde at også mental skitt kom ut. Så kan du spekulere på hva det betyr, men har du ikke opplevd det, kan du ikke forstå det.
Via Trine Grung kom jeg i kontakt med Hilde Larsen (kalt Helse Hilde). Jeg har vært igjennom alt som Hilde har blogget om; parasittkurer, rensing av tarm og leverflush. Fem leverflusher så langt. Et par av dem gav ingen resultat, i alle fall tilsynelatende, men jeg har fått ut rundt 100 steiner. Det er lite, men jeg har ikke tenkt å gi meg med det første. Hilde er en fantastisk modig dame, som har fått mye hets for å skrive som hun gjør, av mennesker fulle av fremmedfrykt. I tillegg til dette bruker jeg biontologi, eller biophoton-terapi, som det også kalles. Der brukes lysfrekvenser/vibrasjoner for å hjelpe cellene i kroppen til å helbrede seg selv.
Jeg er i dag optimistisk med tanke på framtiden. Jeg er ikke frisk i mine ledd, men jeg greier å jobbe i 100 % stilling og gruppetreningene på 3T går fint. Jeg vet at alt er mulig, og jeg vet at det finnes en årsak til alt. Det gjelder å finne årsaken.
THE CURE IS IN THE CAUSE.
Å behandle symptomene med medisiner tar ikke vekk problemet, blokkeringen, ubalansen. Det er årsaken til at sykdommen oppsto man må finne, og den er ofte oppstått et helt annet sted! Årsak og virkning. Og det er der dagens forskning på såkalt kroniske sykdommer kommer til kort.
Ett av mine favoritt utrykk er; IF IT IS TO BE - IT IS UP TO ME. Og jeg vet av erfaring, at man ikke kan gjøre det samme som før og forvente et annet resultat. Man er nødt til å gå nye veier. TAKE THE ROAD LESS TRAVELLED BY - MAKE MIRACLES!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar