Det jeg fant på diverse opplysningssider på nettet som skal være til nytte (?), gjorde meg bare mer skremt og redd. Jeg kom til et punkt hvor jeg var så lei av å være syk, at jeg fant ut at jeg skulle lese bare om de som hadde blitt friske. Jeg tok en beslutning: nok sykdom!
Jeg søkte alternative veier ut av situasjonen. Leste suksesshistoriene i ukebladene, og fant stadig flere eksempler på folk som hadde greid å snu sin egen situasjon. Bøker om selvutvikling fylte hjemmet. Den første boka jeg leste; “Du er født til å leve et vidunderlig liv” av Robert Holden er en kjempefin bok. For første gang på lenge kjente jeg at jeg ble glad inne i meg, og et håp tentes. Jeg bestemte meg for å bli en suksesshistorie selv!
Jeg studerte og skrev sammendrag fra bøker.
Lagde meg en perm som jeg kalte: “min egen mirakelmedisin.” Andre små bøker ble fylt med favorittuttrykk og ordtak, jeg visualisere og gjentok bekreftelser for meg selv. Skrev ned målsetninger og satte meg delmål. Louise Hay, The Secret og NLP er bokfavoritter. Senere ble det bøker om tankefeltterapi, selvhypnose, healing, og bøkene til Neale D. Walsh. Tankens kraft begynte å sette rot i mitt sinn.
Min nabo hadde hatt ME i flere år. En dag sendte hun meg en sms hvor det stod: “sjekk ut nettsiden til The Lightning Process, jeg drar til London i november!” Jeg lot det bare ligge. Jeg visste ikke da, at dette var min veg ut av det helvete jeg levde i.
Jeg satt i timevis hver dag på nettet. Leste om Gunvor Hals sin sønn som ble frisk fra ME av et vitaminprodukt fra Canada. Så jeg sendte en mail til henne. Hun anbefalte meg heller å komme på Lightning Process seminar, fordi de har bedre resultat å vise til enn vitaminproduktet. Jeg sendte inn søknad, ble oppringt av den engelske instruktøren, og fikk komme på seminar hjemme hos Gunvor Hals. Jeg bad min beste venninne om å bli med meg, for bare å komme seg dit var en kjempejobb, når man knapt greide å gå.
Det som skjedde de tre dagene i Oslo kan knapt beskrives med ord. Det er det beste som har skjedd meg til dags dato. Der møtte jeg en fantastisk instruktør, som forklarte hva som hadde skjedd med kroppen min, og at det lot seg fikse! Og ikke nok med det, situasjonen kunne til og med snu raskt! Etter en grundig forklaring, fikk vi en konkret innføring i hva vi skulle gjøre for å snu situasjonen. Og det som var så fantastisk, var at vi fikk bevis med en gang på at det vi gjorde, virkelig funket! Etter 3 dager dro jeg hjem, som et nytt menneske. En verden jeg ikke ante eksisterte hadde åpnet seg. Og angsten? Ja den hadde forsvunnet sammen med ME` en. Jeg hadde faktisk ikke merket det selv fordi jeg var så fokusert på det vi lærte på seminaret. Så da angst ble nevnt, kunne jeg bare le. Er det mulig tenkte jeg, skjer dette virkelig?
Det hører med til historien at jeg ikke var 100 % frisk fra den dagen. Jeg kom hjem fra kurs og tilbake til min hverdag, som ikke hadde forandret seg. Det var mye å ta tak i. Jeg fikk et par tilbakefall underveis, hvor både angst og ME kom tilbake. Men jeg hadde forandret meg, jeg hadde fått en verktøykasse gjennom LP, og jobbet meg ut av det igjen.
Følelsen av å selv greie å rette på noe så fullstendig ute av balanse, det er en fantastisk mektig følelse. Jeg måtte jobbe steinhardt, men det var verdt hvert sekund. Og seminaret var verdt hver 50 øre! Jeg kan si med hånda på hjertet, at med LP er du garantert suksess, hvis du gjør det du blir opplært til å gjøre på kurs. Kan jeg, så kan du. Og dette stemmer for ME, angst, depresjon, og mange flere typer lidelser.
Bare å vaske kopper ble en fantastisk opplevelse, fordi jeg kunne gjøre det! Jeg greide å gå flere kilometer uten å kollapse, jeg kunne bli med på besøk, butikk, leke med barna, dra på fest! Jeg glemmer aldri gleden jeg følte da jeg besteg min første fjelltopp kort tid etter LP-seminaret. Jeg kunne til og med begynne som aerobicinstruktør igjen! Det var utrolig!
En stund senere bad en venninne meg med på Silva Ultra Mind kurs. Der fikk jeg den puslespillbrikken som manglet før det hele ble komplett. Nemlig verktøyet for hvordan jeg kunne helbrede fortiden min. Jeg følte at jeg var i mål. Nå hadde jeg det jeg trengte for å møte alt i livet med trygghet. Jeg fryktet ikke noe lenger, jeg hadde vært på bunnen, fått min dose.
Jeg var hjemme, hel, fri, født på ny, akkurat slik føltes det.
Men historien slutter ikke her…
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar