Tenke seg til hva en time Zumba kan gjøre med kroppen! Vel hjemme fra trening er alt på plass. Og da snakker jeg ikke bare om kroppsdelene.. Tenk på puppene for eksempel.. Hadde de ikke vært så godt festet til kroppen og planert tett inntil huden i en sportsBH, ja da... Hadde vært et artig syn:) Flying boobies i aerobicsalen! De fleste som er der har liksom passert 18, skjønner? Tilgi meg mitt puppefokus her et øyeblikk, men jeg har tross alt profesjonell utdannelse innen puppefaget. Eller mammae, som de heter:) Snart kommer vel disse outfit`ene tilbake på 3T tenker jeg..  Da er det iallefall essensielt at jeg fortsetter å trene Zumba, skal jeg kunne gå i en av dem... Shake it!!

Altså, poenget var: trening gjør noe fantastisk med kropp og sinn! Det er noe alle vet, men opplevelsen av det faktum som vi alle er fullstendig klar over, er så sterk at den nesten ikke kan beskrives! For det hjelper ikke at vi vet det. Vi må erfare det! Akkurat som alt annet i livet. Så kom dere ut å tren!

Frykten for ikke å være i stand til å trene i framtiden - pga disse leddene mine - slipper til når jeg trener; gamleCamilla stikker innom av og til som dere vet:) Da blir jeg ydmyk og takknemlig for hver eneste treningstime jeg opplever. Bare den som har erfart det å ikke være i stand til å røre seg normalt eller ikke kunnet trene i det hele tatt, kan forstå gleden over å kunne bevege seg. Det er noe de fleste tar for gitt. Samtidig blir jeg fandenivolsk, og tenker at jeg skal alltid være i stand til å trene! Jeg nekter å gi opp denne fantastiske og essensielle delen av livet...

Jeg kommer hjem; puppene er på plass, og endorfinene i fullt firsprang. Humøret på topp! Alle de små og store hverdagsproblemene; borte! Om jeg slet med motivasjonen før trening, så når den nye høyder både under og etter trening. Musikk, spreke damer i alle aldre, flying boobies, felles glede, ZUMBA! For ikke å nevne alle de fysiologiske fordelene som høstes! Vel hjemme danses det i stua. Ungene smittes av gleden, danser med og synes at mamma er kul. Det er i allefall det jeg velger å tro:) Verden og framtiden, alt føles like lett som jeg var i 1985!! Og det begynner å bli noen kilo siden.... 

Så: jeg er så glad for at jeg dro på Zumba i dag! Der fant jeg den motivasjonen jeg har lett etter i flere uker, og jeg har fattet noen beslutninger. Føles deilig. Utrolig hva en time Zumba kan forårsake:)

Men dette har jeg ikke tid til:) Jeg har lovet meg selv å gå tidlig til sengs. Og det løftet må jeg jo holde, ikke sant? Hadde bare behov for å formidle litt av gleden jeg fylles av, og som varer i timesvis etter trening.

Zumba i stua mi er født:)