Man kan undres på hvorfor det ligger så mye motstand i oss mennesker. Motstand mot forandring. De fleste nekter å forandre seg, inntil de blir tvunget. Det kan være en ulykke, et ublidt møte med "veggen", alvorlig sykdom eller et tap. Selv om noen prøver å fortelle deg at nå må du gjøre noe med livet ditt, eller ta mer vare på deg selv, jobbe mindre, eller hva det nå skulle være, så nei da; jeg VIL IKKE høre. Eller nei da; jeg KAN IKKE forandre meg, det er bare sånn jeg er. For at forandring skal finne sted, må man ville det selv. Enten det, eller så stopper det av seg selv "down the road". Er forandringen nødvendig, presses den frem, enten du vil det eller ikke.
Det passer aldri å bli syk. Men man er nødt til å kjenne at man lever. De fleste mennesker i dag lever ikke, de bare eksisterer. Vi skal gjøre så mye, eie så mye, jakte på lykken som vi tror ligger et sted der fremme. Så når vi likevel blir syke, kan vi bli tvunget til å tenke nye tanker. Små uhell eller en betennelse kan være et tegn på at det er på tide å ta det med ro. Hører vi ikke da, og unnlater å ta tak i situasjonen, vil kanskje en ny betennelse dukke opp. Fortsetter vi å bruke antibiotika til å legge lokk på det følelsesmessige problemet, vil kroppen til slutt si kraftig ifra. Og da på en slik måte at vi blir liggende. Vi blir nødt til å forandre situasjonen.
Motstand kommer i mange varianter. Man kan ha motstand mot det meste. Det er en grunn til all motstand, og det er frykt. Vi føler trygghet i det som er kjent. Uansett hvor skadelig det vi driver med er. Om du vet at forholdet vil ta slutt dersom du ikke forandrer deg, men du vil ikke fordi du synes heller han/hun kan gjøre det. Om forholdet til din mor eller bror kan reddes, men du forblir taus. Om kostholdet er elendig, og du vet det. Om legen sier at du må slutte å røyke, og du vet han har rett. Du vet at du kommer til å bli syk, men du fortsetter. Du vet at du kan dø, men du fortsetter. Syke blir vi og dør det gjør vi. For enkelte vil heller dø enn å forandre seg. Mennesker dør for sine overbevisninger hver dag.
Det som kan synes enda mer forunderlig, er at motstanden fremdeles er sterkt tilstede når du VIL forandre deg. Hvis du for eksempel ikke vil spise snop mer. Du vet at hvis du fortsetter, vil du fortsette å legge på deg. Eller du vet at blodsukkerverdiene dine er på forstadiet til diabetes, og det vil du absolutt IKKE ha. Så du bestemmer deg for å kutte ut karbohydratene. Du greier det bare ikke, uansett hvor mye du prøver!! Hvorfor ikke??
Det er ikke så veldig vanskelig. Fokus er på feil sted. Vi fokuserer på det vi IKKE vil ha, i steden for på det vi VIL ha. Skal man kutte ut karbohydrater, må man fokusere på det man ønsker å spise i steden for. Hater man å være tykk, må man slutte å fokusere på det faktum at man er det, og heller begynne å tenke på seg selv slik man ønsker å være. Fokusere på hva man vil gjøre for å nå målet, som da for eksempel kan være å gå ned i vekt og stabilisere den. Tenk på alt man oppnår, i steden for å sette seg på "selvmedlidenhetspotta" og tenke på alt man (tror man) mister.
Skal forholdet bli bedre så fokuser på hva DU kan gjøre, ikke irriter deg over hva han/hun gjør eller ikke gjør. Den eneste du kan forandre er..... Riktig! DEG SELV! Gi slipp på frykten, gi slipp på motstanden. Gjør det bare for å prøve det en gang, og se hva som skjer! Hvordan kan du fokusere på deg selv hvis du stadig vekk har fokus på alle andre og hva de gjør "feil"? Det er fantastisk hvordan de omkring deg på "magisk" vis forandrer seg når du gjør en ønsket forandring i deg selv:)
To ting til som gjelder uansett hva det er du skal forandre i livet. Nummer en: ikke utsett forandringen til i morgen. Det kalles å prokastinere. Prokastinering er en tidstyv, og tapper deg for energi. Det beste tidspunktet å starte på er alltid akkurat nå. Og nummer to: ta en dag om gangen. Ikke tenk på at dette må du holde på med resten av livet, for da mister du motet umiddelbart og gir opp. Gi deg selv en oppgave du kan mestre, og en oppgave du kan greie NÅ. Si til deg selv at dette skal du gjøre i dag, fordi at... Og så vil det bli lettere for hver dag som går, inntil målet er oppnådd. Hurra!
Dersom du "sprekker" eller faller tilbake til gamle vaner: la en sprekk være en sprekk, gi slipp, lær av det og gå videre! Og ikke minst: godta deg selv slik du er i dag. Vær glad i deg selv, akkurat slik du er. Skryt av deg selv, fortell deg selv hvor flink du er. Gi deg selv ros for hvert eneste lille skritt du tar. Gjør forandringen til en lek. Visualiser! Og ha det gøy mens du gjør det! Det må mer enn tanker til for å oppnå forandring, man må oppføre seg slik man ønsker å føle seg!
Vær forandringen du ønsker å se!
Fake it until you make it!
JUST DO IT!
Dette var en liten påminnelse til Camilla fra Camilla, og til den som ellers måtte trenge den!!
Takk, jeg trengte den jeg òg :-)Rag
SvarSlett