Alle bloggere er anmodet via blogit om å vise sin medfølelse ved å sette inn bildet under i bloggen. Selvsagt gjør jeg det. Tenker på alle de uskyldige menneskene som er rammet på en eller annen måte av noe så uvirkelig. Det er trist at mennesker er i stand til å gjøre noe sånt. Alt er mulig. Jeg forstår med hodet mitt at noen kan komme i så ekstrem ubalanse, men jeg greier ikke å forstå at det er mulig å begå en slik handling. Det er utenfor min fatteevne. Personen er selvsagt svært persolighetsforstyrret, og siden vi andre ikke er denne personen kan vi ikke forstå. Det er som med alt annet.
Jeg sender min medfølelse til alle berørte, både ofre, etterlatte og gjerningsmann/menn. Dette er bare trist for alle, for hele Norge, for verden. Jeg avskyr den handlingen som er gjort mot mennesker med hele livet foran seg, og de som sitter igjen og skal leve videre.
I dag har Norge et behov for å bli informert om hva som har skjedd. Men i mine øyne er det en forskjell på å informere, og å velte seg i andres sorg. Media trenger ikke å vise de samme bildene mange hundre ganger til, i dagene som kommer. Sett ressursene inn på de som er direkte berørt, og sørg for at de får støtte og hjelp. Rett fokus mot det som betyr noe nå. La denne saken få fred i media slik at de involverte også kan få fred, og slik at resten kan la være å rulle seg i tragedien.
Ikke bidra til å gi gjerningsmannen mer oppmerksomhet. Det er det han vil. Det er et element av skadefrohet i media som jeg ikke liker. "Hva følte du da?" spør de ungdom som opplevde marerittet på Utøya.... Hva tror du de følte?? I tillegg sitter mennesker dag og natt på nettet og gir oppmerksomhet til gjerningsmannen. Bidrar til å gjøre vedkommende til det han ønsker å være.
Jeg kommer ikke til å skrive mer om dette i respekt for de som er berørt. Oppfordrer alle til å slutte å fokusere på hat. Fokuser på kjærlighet. Det er det vi trenger nå.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar